R8 - en internettbassert undersøkelse
om helsen til tamrotter i Norge

Jeg retter en stor takk til alle som sendte inn skjema! Spørreundersøkelsen pågikk i tidsrommet 2008.03.24 - 2008.04.24. Den ble forhåndsannonsert på NTF's forum og på et privat rotteforum. I tillegg gikk det ut påminnelser på samme fora undervegs. Resultatene vil bli publisert i flere deler i NTF's tidsskrift Gnag. 14 dager etter at hver del står på trykk i Gnag vil de også bli lagt ut her.

Lenke til spørreskjemaet (inaktivt)

Lenke til rådata fra undersøkelsen

Del I av VI

Undersøkelsen ble ikke annonsert på f.eks. Dyresonen, Dyr.no eller TIN. Dyresonen og Dyr.no har få innlegg om rotter, (0 henholdsvis 4 nye tråder siste måned før undersøkelsen ble satt igang) og medlemmene blir ofte henvist til NTF’s forum for spørsmål og svar om rotter. TIN var et forholdsvis nytt forum da undersøkelsen ble startet. De fleste, hvis ikke alle brukerene av TIN var også brukere enten av NTF’s forum, det private rotteforumet eller begge nettmøteplassene. Mellom NTF’s forum og den private nettringen var det ikke full overlapp.
Rekrutteringsgrunnlaget i undersøkelsen er skjevt. Det var klart allerede i utgangspunktet, ettersom annonseringen av undersøkelsen ikke involverte dyrebutikker. All erfaring tilsier at masseundersøkelser av denne typen er dyrt, svært tidkrevende og gir lav svarprosent. Dessuten regnet jeg med at rotter solgt fra dyrebutikk ville være godt representert i materialet. Jeg håpet blant annet å få inn nok svar til at det var mulig å foreta en sammenlikning mellom helsen til rotter fra private avlere kontra rotter kjøpt i dyrebutikk.

Til sammen fikk jeg inn svar for 69 rotter, hvorav 17 (25%) ikke hadde hatt helseplager.

69 rotter høres kanskje ut som et brukbart utvalg, men sannheten er at det er litet! Med 69 rotter totalt kan vi bare håpe å se de aller vanligste sykdommene. Og det er svært vanskelig å få meningsfylte resultater ved å sammenlikne undergrupper, som for eksempel rotter med standard pels med dobbeltrex/fuzz/hårløse rotter. For tolkningen av resultatene er det også viktig å ta hensyn til alderfordelingen. 22 av rottene ( ca. 1/3) var registrert som mellom 6 og 12 måneder. 25 rotter var mellom 12 og 18 måneder. 20 rotter var over 18 måneder, og 2 manglet opplysninger om alder. Det betyr at hovedvekten av rotter i denne undersøkelsen er relativt unge. Følgelig gir undersøkelsen først og fremst et bilde av rotter i sin beste alder.

Fig. 1: Eier-rapporterte helseplager i % av plagene Flere av plagene kan ha vært aktuelle mer enn én gang for rottene.

Kampskader utgjorde 23% av de rapporterte plagene (21 rotter).
Jeg hadde begått en programmeringsfeil, slik at både mer og mindre alvorlige kampskader ble registrert under ett!
I følge opplysninger om veterinærtjenester er de fleste sår og skader etter kamp små. Selv om dette er skader som rammer mange rotter, er nok sykdom et mer alvorlig helseproblem. Mest sannsynlig er det en betydelig underrapportering her. Det er fort gjort å glemme eller overse mindre kloremerker. Og siden hanner pleier å ha flere voldelige konflikter enn hunner, merkes det trolig at det er mer enn 2,25 hunner pr. hann i materialet... En annen sak er at rotter som har stått mye alene eller har få burkamerater trolig er mindre utsatt for slike skader enn rotter som lever i større flokker. Undersøkelsen spør ikke om boforhold for rottene. Det var bare 1 rotte med ”sår eller skader som trolig ikke skyldes kamp.”

Aggresjon mot rotter og mot mennesker utgjorde til sammen 6% av helseplagene, og det gjalt 3 og 2 rotter av 69. 5 av rottene i materialet hadde altså så store aggresjonsproblemer at mange eiere vil vurdere omplassering, kastrering eller avlivning. Selv om prosentandelene er svært omtrentlige tilsvarer det omtrent 1 unge pr. kull i snitt, dersom man regner 10 unger i kullet. Det er høyt i forhold til litteratur, jfr. petrats.org.

Ingen av rottene var blitt kastrert, avlivet eller omplassert på grunn av aggresjon mot andre rotter, men to av rottene var blitt avlivet på grunn av aggresjon mot mennesker.

Det var vel ikke uventet for noen at Luftveisproblemer ville komme høyt opp på listen. Kategorien utgjorde 18% av alle rapporterte plager (20 rotter). Jeg kommer tilbake til Luftveisproblemer i Del IV av artikkelen.

Ørebetennelse er en kjent og fryktet komplikasjon av øvre luftveisinfeksjon eller tett nese hos rotter. Det rammet 4% av rottene, dvs. 3 stykker. Interessant nok var det bare 1 av disse rottene som også var registrert med luftveisproblemer. Begge rottene uten luftveisprolemer men med ørebetennelse ble behandlet for ørebetennelsen hos veterinær. Det er altså ikke bare snakk om eierens vurdering av årsaken til symptomene.

Abcess/hudproblem var bare registrert hos 1 rotte av 69. Det var overraskende lavt – jeg har selv hatt abcess på 2 av de 12 hannene som har bodd her i kortere eller lengre tid. (Ingen av dem kunne registreres i denne undersøkelsen.)

Midd og lus var omtrent likelig fordelt, med 13 og 11% av rapporterte helseplager. Det tilsvarer 12 og 10 rotter. Sjansen for å bli rammet av midd eller lus vil selvsagt øke med antall nye introduksjoner til en flokk og annen sosial kontakt. En rotteeier med mange rotter som har fått utøy i flokken sin vil slå hardt ut på en så liten undersøkelse! Derfor må prosentandelen tas med en god neve salt.

Når det gjelder svulster var det registrert jursvulst hos 9% av rottene, dvs. hos 8 hunner. 9% er en betydelig andel. Men siden jursvulster bare rammet hunner, berørte det faktisk 16% av hunnene. Hypofysesvulst derimot, regnes for å ramme hanner mye oftere enn hunner. Når 2 hanrotter er registrert med hypofysesvulst (3% av helseplagene) gjelder det 10% av alle hannene i undersøkelsen. Andre svulster utgjør også 3% av helseplagene. Disse svulstene har rammet 2 hunner. Spørreskjemaet og rå-data fra undersøkelsen kan sees på http://matmor.info

Del II av VI

• Trivielle helseplager havner sjelden hos veterinær
• Veterinærer utfører tjenester som ikke er direkte relatert til behandling av sykdom
• Feiltasting

I undersøkelsen var det 25 rotter som ikke hadde benyttet noen veterinærtjenester ( 36% av dyrene).

Den største enkeltårsaken til kjøp av veterinærtjenester var, ikke overraskende, luftveisproblemer. 17 rotter var undersøkt for dette. Det er tre færre enn antall rotter som ble rapportert å ha slike helseproblemer. Forskjellen kan skyldes at kortvarige neselyder ikke alltid fører til besøk hos veterinær, at eier har rapportert behandling mot f.eks. (samtidig) ørebetennelse i stedet, at rotta var så syk at den ble avlivet av andre årsaker eller feiltasting.

Dernest kommer behandling av midd og behandling av lus, som er slått sammen her. Det sammenlagte resultatet er 22. Vi vet allerede fra de eier-rapporterte helseplagene at det var 12 rotter med midd og 10 med lus. Alle rottene som er registrert med midd-eller luseplager har fått registrert veterinærtjeneste knyttet til dette. Det er ingen selvfølge – syke og avkreftede rotter kan få middangrep som ikke behandles fordi rotta likevel skal avlives, for eksempel.

Den neste betydelige veterinærtjenesten er avlivning, med 10 rotter registrert. 5 rotter hadde fått sårbehandling som ikke var knyttet til kirurgiske inngrep. 4 rotter hadde fått medisiner pga. ørebetennelse, 2 pga. urinveisinfeksjon og 2 rotter hadde fått negleklipp hos veterinær. 1 rotte ble behandlet for øyeinfeksjon. 1 rotte hadde fått smertestillende, 1 fått tannklipp, 1 blitt operert for svulst, 1 hadde annen kirurgi og 1 ble tatt prøve av.

Fig. 2: Eier-rapporterte veterinærtjenester som % av tjenestene

Flere av tjenestene kan ha vært aktuelle mer enn én gang for rottene.

Det ble ikke registrert sterilisering/kastrasjon, amputasjon, medisinering mot aggresjon, fødselshjelp, diarré eller ”annet” blant svarene. Det er positivt at ”annet”-kategorien ikke ble tatt i bruk – det tyder på at de vanligste plagene ble godt dekket av svaralternativene. Til sammenlikning var det registrert 2 rotter med ”annet” under selvrapporterte helseplager. Diskusjonen på NTF’s forum om bruk av ”annet”-kategorien viser at disse to rottene ble forebyggende behandlet mot luftveisinfeksjon. Egentlig skulle de altså vært registrert under Veterinærtjenester heller enn Selvrapporterte helseplager.

Tabell I: Sammenlikning mellom rapporterte helseplager og veterinærtjenester

Plage	Selvrapportert	Behandlet
Lus og midd	22	22
Skader	22	5
Luftveisproblemer	20	17
Svulster	13	1
Aggresjon	5	0
Ørebetennelse	3	4
Abcesser, hudproblemer	1	1
Øyeinfeksjon	0	1

Skader er både kampskader og andre skader. Muligens er det behandlet 6 rotter for skader og ikke 5: Den ene rotta som er registrert med ”skade, ikke kamprelatert” er også registrert med ”annen kirurgi”.

Når det gjelder over-rapporteringen av medisinering i forhold til rapporterte helseplager er det ikke godt å forklare forskjellene. Det er mulig at den som har svart bare har glemt å krysse av for helseplager i første omgang. Kanskje de trodde det ikke var nødvendig å registrere helseplagen når de skulle krysse av for behandlingen. Muligens har svareren ment at rotten ble behandlet for noe den ikke feilte. Folk kan også ha trykket for feil veterinærtjeneste. Uoverensstemmelsene er en advarsel mot å ta resultatene for bokstavelig.

Del III av VI

Tabell II: Alder ved død for 19 (22) rotter

6-12 mnd.	12-18 mnd.	18-24 mnd.	24-30 mnd.	>30 mnd.	Ikke oppgitt
3	3	5	7 (8)	0 (1)	1 (2)

Siden ingen rotter hadde alder >30 måneder ved oppgitt dødstidspunkt, er kategoriene 30-36 mnd. og > 36 mnd. slått sammen i tabellen.

1 rotte er registrert som hjemmeboer (altså i live), selvdød og uten dødsårsak. 1 rotte er registrert som hjemmeboer, selvdød og med dødsårsak. 1 rotte er registrert uten status (død, hjemmeboer, omplassert) men som avlivet og med dødsårsak.

Alder ved død må sees i sammenheng med alderen på de levende rottene i undersøkelsen. For eksempel er det registrert 3 (2) levende rotter i aldersgruppen 30-36 måneder. (Tallene i parentes representerer usikkerhet pga. inkonsistens mellom svarene for samme rotte.) Av de 69 rottene i undersøkelsen vil det derfor opplagt være rotter som kommer til å være mer enn 30 måneder når de dør. Samtidig, i følge ”Alder ved død”-tabellen var det bare ca. 1/3 av rottene som døde før de ble 18 måneder. Likevel er 47 av de 69 rottene i materialet under 18 måneder, og bare 1 av de 69 rottene er registrert som ”omplassert”. Det ser altså ut som om unge rotter er sterkt overrepresentert i undersøkelsen, i forhold til den naturlige aldersfordelingen på rottene.

Fig. 3: Eier-rapporterte årsaker til død og avlivning

De 22 rottene har registrert til sammen 26 årsaker til død eller avlivning.

Når man leser om helseproblemer på NTF’s forum, kan man fort få inntrykk av at luftveisinfeksjoner er den vanligste dødsårsaken hos rotter. Det stemmer dårlig med resultatene fra undersøkelsen. Svulster er oppgitt som dødsårsak fire ganger så hyppig som luftveisproblemer (12 ganger mot 3). En av rottene hadde både jursvulst og andre svulster. Av de 11 rottene som har svulst som dødsårsak, ble 5 stykker 24-30 måneder gamle. Fire ble 18-24 måneder, én ble 12-18 måneder og én ble 6-12 måneder.

Når det gjelder ”alderdom” som (medvirkende) dødsårsak, er den yngste rotta med denne beskrivelsen bare 12-18 måneder gammel. Det er selvsagt mulig at en så ung rotte kan vise alderstegn, men det spørs om rotta har hatt andre, uoppdagede sykdommer som har gitt de samme symptomene. Luftveisproblemer og aggresjon vil bli nærmere omtalt i en annen del. Bivirkning/feilmedisinering, Andre infeksjoner og Annet, gjelder bare 1 rotte hver.

Deltagerene ble også spurt om hvordan rotta døde, hvis den var død. Rottene i dette materialet ble i stor grad avlivet i steden for å dø av seg selv. Men i følge svarene om forbruk av veterinærtjenester var det bare 10 av de 18 avlivede rottene som var avlivet hos veterinær. Jeg stiller meg tvilende til at hjemmeavlivning er så vanlig. Mest sannsynlig har det gått litt raskt ved besvarelsen, slik at ikke alternativet ”avlivning” som veterinærtjeneste ikke er kommet med. Hvis hjemmeavlivning er så vanlig som undersøkelsen antyder, er det oppsiktsvekkende.

Tabell III: Dødsmåte

Avlivet	Selvdød	Ulykke
18	4	0

Tallmaterialet er for lite til å se om det er noen vesensforskjell mellom selvdøde rotter og rotter som blir avlivet.

Del IV av VI

Tabell IV: Alder ved første veterinærbesøk pga. (mistanke om) luftveisinfeksjon

Alder	0-6 mnd.	6-12 mnd.	12-18 mnd.	18-24 mnd.	Husker ikke
Antall	6	8	5	2	1
Prosentandel	8,7	11,6	10,6	9,1	-

Prosentandel = prosent i andel av rottene som var i/nådde en bestemt alderskategori.

Ingen av rottene over 24 måneder var registrert med luftveisproblemer. Men siden det bare var 12 rotter totalt som var så gamle, kan det være rent tilfeldig. Det er dessuten mer sannsynlig at ”husker ikke”-rotta har vært gammel enn at den har vært ung.

Ut fra opplysningene i undersøkelsen ser det ut til at sjansen for å ha hatt minst en luftveisinfeksjon øker med alder. En rotte som blir over to år har mellom 3 og 4 ganger så stor sannsynlighet for å ha hatt minimum en sykdomsperiode som en rotte mellom 6 og 12 måneder. Andelen endrer seg ikke stort mellom alderskategoriene 12-18 mnd og 18-24 mnd, men det er store usikkerheter i tallene.

Tabell V: Rotter med minst 1 luftveisinfeksjon ved forskjellige aldre

Alder	6-12 mnd.	12-18 mnd.	18-24 mnd.	24 mnd.	Husker ikke
Antall	4	6	3	3	1
Prosentandel	5,8	12,8	13,6	21,4	NA

Prosentandel står for prosent av rottene med gitt registreringsalder

Tabell IV: Hyppighet/alvorlighet av luftveisproblemer

Sykdom	Neselyder	1 g	2-3 ganger	Kronisk	Husker ikke
Antall	8	9	3	3	1

Ingen hadde krysset av for ”husker ikke” på skjemaet, men 1 rotte var registrert med forbedring etter behandling uten at den var registrert som syk. Det er denne jeg har regnet som ”husker ikke”.

Rotter med luftveisproblemer har vært behandlet med antibiotika (19), immundempende (1) og ”annet” (1). Ingen av dem var behandlet med astma- eller allergimidler. Det var også registrert 7 rotter som ”ikke behandlet.” Den ene hadde i følge skjemaet aldri hatt symptomer fra luftveiene, og skal ikke telles med. De 6 andre var registrert med neselyder. Det vil si at bare 2 av de 8 rottene registrert med neselyder var blitt behandlet mot luftveisproblemer. Det er altså en del rotter som lager lyder fra nesen, uten at de oppfattes som behandlingstrengende.

Kategorien ”syk 0 ganger” var overflødig da ”aldri luftveisproblemer” også var en mulighet. Det skulle i stedet vært en kategori for ”neselyder > 2 dager”. Bedre testing av spørreskjemaet kunne ha avdekket dette.

3 av rottene som hadde veterinærbesøk på grunn av mistanke om luftveisinfeksjon fikk ingen luftveisdiagnose hos veterinær. Det kan skyldes at rotta ikke hadde noe slik infeksjon, men det kan også skyldes at mange veterinærer ikke setter noen diagnose på antatte øvre luftveisinfeksjoner, men baserer seg på lungelyder.

Ingen ble avlivet direkte ved første konsultasjon pga. luftveisproblemer. Av de 19 rottene som ble behandlet mot luftveisproblemer var resultatet: 12 ble friske av eller i løpet av første kur. 1 opplevde forverring. 2 ble friske etter utvidet kur. 3 ble ikke friske, men friskere. Den siste rotta kom i kategorien ”husker ikke”. Det var bare krysset av for midler mot luftveisinfeksjon hos 17 og ikke 19 rotter under ”veterinærtjenester”. Et spørsmål på NTF-forum forklarer hvorfor: 2 rotter ble behandlet profylaktisk, det vil si for å unngå at de ble smittet av burkameratene.

Når det gjelder luftveisproblemer som dødsårsak, ble luftveisproblemer angitt for 3 rotter. Alle disse døde ved avlivning, og ingen av dem hadde blitt raskt friske etter første behandling. 2 av dem var registrert med kroniske luftveisproblemer, den tredje hadde hatt 2-3 infeksjoner. Den ene ble avlivet i 6-12 måneders alder, en annen i alderen 18-24 måneder, men alderen for den tredje var registrert som ”husker ikke”. At den ble minst 18-24 måneder er sannsynlig, siden ”alder” ble anført som tilleggsårsak til avlivningen både for denne og for den som var registrert som 18-24 måneder. For den yngste ble luftveisproblemer oppført som eneste årsak. Alle tre hadde sin første luftveisinfeksjon før 12 måneders alder.

Del V av VI

Pelstypevarianter

Det kan altså se ut som om rex-rottene i undersøkelsen var mer utsatt for luftveisproblemer enn rotter med standardpels. Til gjengjeld har rex’ene litt bedre prognose, siden alle ble friske etter første behandling, og ingen hadde hatt luftveisinfeksjon mer enn 1 gang. I gruppen Standard hadde ca. 1/3 dårlig effekt av første behandling. Men med så små grupper er det sannsynlig at tilfeldighet slår ut.

I forhold til tolkning av svarene er det minst tre problemer:
1) Halvparten av rex’ene var hanner og halvparten hunner. Hos standatdpelsene var kjønnsfordelingen 15-39. Helseplager som er ulikt fordel på kjønn vil altså slå ut forskjellig i rex-gruppen og i standard-gruppen. Plager hvor hanrotter er overrepresentert vil slå ut for rex-gruppen, mens plager som først og fremst rammer hunner vil slå mest ut for standard-gruppen. Blant rottene med luftveisproblemer var det en svak, ikke signifikant prosentvis overvekt av hanner også blant standardpelsene.

2) Rex-gruppen er så liten at hver enkel registrering slår kraftig ut. Det er for eksempel umulig å si hvor skjev aldersfordelingen er: 1 rex-rotte utgjør 12,5% av totalen.

Tab. VII :Aldersfordeling hos rex- og standardrotter

Type	6-12 mnd.	12-18 mnd.	18-24 mnd.	24-30 mnd.	>30-36 mnd
Rex	3	2	1	2	0
Standard	19	20	6	6	3
% Rex	37,5	25	12,5	25	0
% Standard	35,2	37	11,1	11,1	5,6

3) Ingen av rex’ene kom fra dyrebutikk. De fleste var fra planlagt avl, og noen fra OBS!-kull. I den grad resultatene reflekterer genetisk disposisjon for sykdommer, kan det hende forskjellen i realiteten er forskjellen mellom rotter fra planlagt avl og rotter fra dyrebutikk (hvis det er noen).

Forskjellen mellom luftveisinfeksjoner blant rotter med standard pels og og rex’er var uansett ikke statistisk signifikant*. Det var ingen andre opplysninger i det innsamlede materialet som tilsa at rotter med standard pels hadde bedre helse enn rotter med rex, dobbeltrex, hårløs eller fuzz.

Andelen døde rotter var nær i dentisk i gruppene.

Opprinnelse

Tabell VIII: Helseplager hos rotter fra planlagt avl kontra butikk

Opprinnelse	Skader	Luftvei	Svulst	Lus/midd	Betennelse	Aggresjon
Planavl	13	7	2	10	0	1
Butikk	5	10	10	7	4	3
% planavl	52	28	8	40	0	4
% butikk	13,5	27	27	18,9	10,8	8,1

"Skade" er alle skader, "Svulst" er alle svulster, "Aggresjon" er både mot rotter og mennesker, "Betennelser" er alle betennelser utenom luftveiene. "Alder" og "Annet" er ikke tatt med.

Det er påfallende mange flere skader på rotter fra planlagt avl i forhold til rotter fra butikk. Forskjellen er større enn kjønnsforskjellen i de to gruppene skulle tilsi. Hvorfor det er slik er vanskeligere å forklare. En mulig forklaring (bortsett fra tilfeldigheter) er at bidragsytere som har rotter fra planlagt avl, har flere rotter enn bidragsytere som har butikkrotter. Dette kunne også forklare hvorfor lus/midd er vanligere i gruppen Planlagt avl enn i gruppen Butikk. Statistikken gir ikke svar på om det er noen forskjell på aggressiviteten hos butikkrotter kontra rotter fra planlagt avl. Men siden mange med stamtavlerotter også har rotter fra butikk er det vanskelig å finne en god forklaring.

Forekomsten av svulster i de to gruppene er også forskjellig. Noe av årsaken ligger kanskje i litt skjev kjønnsfordeling, men det er neppe hele forklaringen. Aldersfordelingen også har noe å si.

Tab. XI: Aldersfordeling på rotter fra planlagt avl og fra butikk

Opprinnelse	6-12 mnd.	12-18 mnd.	18-24 mnd	24-30 mnd.	30-36 mnd.
Planavl	9	11	2	2	NA
Butikk	12	13	4	5	2

Rotter med ukjent alder eller opprinnelse er ikke tatt med

At det er prosentvis litt flere eldre rotter fra butikk enn fra planlagt avl i materialet, skyldes trolig ikke at rottene fra avler dør tidligere enn butikkrottene. Et viktigere poeng er at hele 13 av de 36 butikkrottene mot 4 av de 24 rottene fra planlagt avl var døde. Sannsynligheten for at noen av de nålevende rottene fra avler når de eldres rekker er fortsatt til stede! Og sannsynligheten for at dødsårsaken ville ha trukket forekomsten av sykdommer opp i gruppen Planlagt avl er stor. 7 av de 10 svulstene i butikk-gruppen satt på rotter som er registrert som døde.

* Fischers eksakte test