Oppdrettsskole: Ammeperioden Ammeperioden varer fra kort tid etter fødsel til ungene er 3-5 uker gamle. Denne artikkelen omhandler det meste du blir nødt til å tenke på ut over salg, etter at ungene er født og før de er så gamle at de kan selges. Det står mye bra på nett om rotteungenes utvikling de første ukene, om diegivning og å kjønnsbestemme unger. Rat Breeding Guide kan anbefales. Hovedproblemet er mangelen på lesestoff på norsk. Dessuten har jeg selv savnet en oversikt som dekker hele perioden, og som ikke er så skråsikker når det gjelder kjønnstesting... Ting er sjelden så opplagt i virkeligheten. Jeg regner med at dette kapittelet blir skrevet om og stykket opp etterhvert, slik at alt som har med amming og mating havner på en egen webside, men foreløpig får det stå slik.

Mammapleie

Behov for ro

Hvis mor har få unger (6 eller færre) vil hun antagelig være mer beskyttende enn hvis hun har 14. Beskytterinstinktet kan også øke hvis hun mister mange unger undervegs eller det er mye uro rundt henne. Hvis du er nødt til å ha henne stående et bråkete sted (behov for uplanlagte reparasjoner i leiligheten? uventet besøk fra livlige nevøer og nieser?) kan du feste et fleecepledd over toppen og tre sider av buret. Ikke la fremmede ta på buret i det heletatt før ungene er et par uker gamle og du vet du kan være trygg på at hun er rolig. Det er stressende for henne, og dårlig reklame for kullet hvis mor biter en gjest eller mulig kunde - selv om de provoserte det fram selv.

Mor har behov for pustepauser fra ungene også. Det er ikke så rart, når man tenker på hvor mange hun må være melkebar for hele døgnet. Kanskje du blir bekymret for at hun stadig er å se utenfor redet. Noen mødre valser rundt og kan legge seg ned litt før de går inn til ungene igjen. Andre stikker nesten ikke snuta utenfor sovehuset de første par ukene.

Hvis du ikke har fått tak i spesialfór for rotter i reporduksjon kan du gi rottemammen tillegg i form av sesamfrø og tunfisk.

Amming

Ikke bli forskrekket om noen av ungene mangler melkebånd. Så lenge de ikke blir hengende baketter i utviklingen er det ikke fare på ferdet om de går klipp av et måltid innimellom. Hvis moren synes det blir slitsomt med så mange unger som skal ammes og stelles samtidig kan det til og med hende at hun deler ungene inn i puljer som hun lager rede til to steder i buret. Da er det sannsynlig at du finner alle i den ene haugen med tom mage innimellom.

Akkurat som menneskemødre har rottemødre forskjellige preferanser for hvordan ammingen skal foregå. Noen står over kullet, noen ligger på siden, og andre på rygg. Det er ikke sikkert at rottemammaen velger det samme hele tiden. Og så lenge jobben blir gjort er det ikke så farlig hvilken metode hun bruker!

Bekymringsverdig

• hormonproblem hos mor
- for lite oxytocin eller prolaktin
• kun én levende unge
- klarer ikke å stimulere melkeproduksjonen
• innovervendte dievorter
- ungene får ikke tak
• dysfunksjonelle eller manglende dievorter
- uten åpning ingen melk
• brystbetennelse
- gjelder vanligvis bare noen av pattene

Noen ganger finner man unger utenfor bolet, uten at moren har forsøkt å lage et nytt rede til dem. Det kan ha skjedd av vanvare. Rottemammaer befinner seg sikkert også i ammetåka innimellom. Hvis det henger en unge fast i puppen når hun går ut for å drikke vann eller gjøre fra seg, hender det hun mister den lille og rett og slett ikke tenker over det. Spesielt hvis ungen er god og mett når den slipper patten, og rett og slett sovner! Dette er en livsfarlig situasjon for den lille, som står i fare for å bli avskrevet av moren fordi den er kald og med dårlige responser når hun finner den igjen. Hvis du oppdager at noe slikt har skjedd er det beste du kan gjøre å varme opp den lille, prøve å få i den litt melkeerstatning hvis magen er tom, og legge den in til moren etterpå. Hvis moren fortsetter å legge fra seg den samme ungen utenfor redet er det sannsynlig at det enten er noe galt med ungen, eller med moren. Rotteneser kan oppfatte tegn på at noe er galt lenge før vi er i stand til det. Hvis moren selv er syk føler hun trolig at hun må prioritere hardt for at i det hele tatt noen skal overleve. I naturen er det bedre å sørge for at de sterkeste får all den maten de trenger, framfor at alle ungene får for lite. Sjekk i alle fall moren nøye hvis hun begynner å legge fra seg unger utenfor reiret. Kanskje brygger hun på en luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon, underlivsinfeksjon eller mastitt.

Håndmating og støttemating

Temperaturen der rotteungene ligger er livsviktig. Rotteungene har i utgangspunktet et lite lager av en spesiell type fett som øker kroppstemperaturen når det forbrenner, men en underernært rotte har ikke denne muligheten. Det hjelper heller ikke å fóre ungen, og tro at så lenge den har mat i magen vil den klare å fordøye den og legge på seg. Dessverre er ungene avhengig av en tilstrekkelig temperatur for å gjøre seg nytte av melken. Den temperaturen klarer de ikke å opprettholde selv.

Å finne en amme

Sult og tørste kan ta livet av rotteunger i løpet av få dager. Dessuten: har de ikke blitt flittig støttematet det første døgnet er det stor fare for at de vil dø selv om du finner en amme til dem. Det er også fare for at ungene overlever, men blir hjerneskadet. Det er mer humant å avlive rotteunger som er dømt til døden på grunn av manglende melk, enn å la dem dø av dehydrering og sult. Husk at det er forskjell på et menneske som mister apetitten og viljen til å drikke naturlig på slutten av livet, og et friskt menneske som blir nektet vann og mat. Et friskt, sultende og tørstende menneske er desperat etter å få dekket de livsnødvendige behovene, og vi må regne med at det samme gjelder dyr. Hvis du ikke finner en amme i løpet av senest to døgn med nyfødte unger, eller velger å ikke mate ungene når moren ikke kan, la en veterinær hjelpe dem ut av lidelsen, eller i nødsfall, gjør jobben selv... Husk at også rotteunger har krav på en human avlivning. Det betyr blant annet av avlivningen skal foregå utenfor hørevidde av mor og gjenlevende unger. Det er mindre brutalt enn å vente på at "naturen skal gå sin gang" - som ofte er ren seigpining siden ungene ville ha frosset ihjel eller blitt drept mye raskere i naturen.

Morsmelkerstatning for rotter: Killingmelk (melk for kattunger) fås i mange større matvareforretninger 12 x pr. døgn Alternativ (dyrere) Beaphars smådyrmelk. Stimulering av rotteunger: Varm, våt pensel min. 30-45 s 2 x daglig helst 2 min. 5 x daglig

Laboratoriemelk til rotter inneholder 9,36 g protein, 3,16 g karbohydrater og 12 g fett pr. 100ml.
Royal canine babycat milk inneholder (pulver, ikke utblandet!) 33% proteiner, 18,5% laktose og 39% fett. For å få noe som likner på rottemelk må du bruke et annet blandingsforhold enn det man bruker til katter. Vei opp 30 g pulver og tilsett varmt vann til 100ml, så får du omtrent riktig styrke.
Piggsvinmelk inneholder 7% protein, 2% karbohydrater og 10% fett, i følge Wildpro (the electronic encyclopedia and library for wildlife). Dermed passer antagelig melk beregnet til piggsvin bedre til rotter enn utblandingen av killingmelk gjør. Helmelk fra ku og geit inneholder alt for lite proteiner og fett for rotteunger!

Råmelk: Hvis rottemor overhodet ikke kan gi die, og du ikke finner en amme som har født for få timer siden, går rotteungene glipp av den viktige råmelken som inneholder en rekke sykdomsbeskyttende stoffer. Det gjør dem mer utsatt for infeksjoner senere i livet, og reduserer sjansen for at de overlever ammeperioden. Heldigvis er det slik at råmelk fra andre dyr også kan brukes. Om melken kommer fra en katt, en hest, en ku eller et menneske er ikke viktig bare den er fra et hunndyr som har født for mindre enn 48 timer siden. Aller helst skal det være fra første ammerunde, men med mindre du kan få tak i noe fra en bonde er det ikke så lett å få fatt i det. Både storfebønder og småfebønder har ofte råmelk i fryseren, så det skader ikke å spørre om å få kjøpt noe! Tross alt er det ikke store mengdene du trenger! En annen fordel med råmelk fra ku er at den inneholder proteiner, fett og karbohydrater i forhold som likner mye mer på rottemelk enn vanlig melk.

Tåteflaske til rotter: Det aller enkleste er å finne en trådstump eller en tynn pensel ungen kan sutte på. Selv brukte jeg i nøden en tom engangspipette for saltvanns nesedråper som først ble skylt. Man kan også bruke vaskede flasker til kunstig tårevæske, men du vil ikke ta sjansen på at du ikke får vasket vekk legemiddelrester godt nok fra andre typer øyedråper! Mange av dem inneholder legemidler som lett kunne påvirke rotteungene.
For at ungene skal få suge (viktig for at de utvikler musklene i munnen nogenlunde normalt) er nok en pensel som går ut i en spiss et bedre alternativ.

Melkemangel ved 2-3 uker

Etter 3 uker kan de drikke av drikkeflaske. Da trenger de strengt tatt ikke melken. De setter nok fortsatt pris på den oppbløtte loffskiven, men vanlig grøt og most mat er helt greit.

Rotteungenes utvikling

Opplysningene er hentet fra dagbøkene fra Fiberkullet og Stjernekullet, vektopplysninger fra H3gZis Pontiac-kull, Sahras Afrikanske elver, Matmors Fiberkull og fra Stjernekullet (samarbeidskull mellom RatRace og Matmor. Andre opplysninger er lånt fra Rat Breeding Guide og Bellaratta.
NB! ungene fra Pontiac-kullet var digre, mye større en forventet i et middels stort kull. Selv den minste av ungene totalt - skrapkaka i Fiberkullet - lå godt over anbefalt minstevekt for salg ved 5 uker. Det er altså ikke unormalt å befinne seg i den nedre delen av vektområdet her, eller litt under! Tallene er mest tatt med for å vise naturlige variasjoner... Hvis du vil se flere bilder av unger i utvikling kan du se på dagbøkene for Fiberkullet og for Stjernekullet, eller du kan gå til www.ratz.co.uk/kittengrowth.htm, av Estelle Sandford, eller Bellaratta's Rat Growth Journal
.

Dag	Utvikling	Husk å...
0	Kjønnsbestemmelse mulig (med litt øvelse, og litt slingringsmargin) Mulig å skille pelstyper (standard kan skilles fra de krøllete og hårløse) via barter Varierende hvor tydelig pigmentene er, men hooded gjenkjennes på mørke rotter Vekt normalt mellom 5 og 8 g Hårløse babyer (unntatt barter) Øyelokk uten sprekk for åpning, mulig å se forskjell på lyse og mørke øyne Ører klistret inn mot hodet Hud mellom tær og fingre	Sjekk melkebånd, haler og lemmer Daglig håndtering hvis mor tillater Unger på 4 g kan også overleve! Microfiber veide 4 g.
ca. 2-5	2d: sover 98% tiden Ørene løsner i bakkant Fingre og tær splittes opp	Sjekk melkebånd daglig hvis mor tillater. Fra dag 5 kan du vurdere å skifte på babyburet hvis mor ikke er særlig stresset.
ca. 6-8	Dievorter synlig på hunnene Pels titter igjennom	Enderlig kjønnsbestemmelse Sikker forskjell på agouti og black
7	Vekt 11-15 g	Hvis du ikke har skiftet på babyburet ennå er det antagelig på tide nå...
12-15	Øynene åpnes Utforskingsfasen hvor ungene begynner å gå rundt på egenhånd for alvor	Begynn å gi myk mat til ungene Lær em å sutte velling og grøt fra fingre, ikke bite Mor kan få inn lav hengekøye Ungene kan more seg med dorullkjerner og leker uten klemmefare/veltefare.
ca. 14	Testiklene begynner å vandre ned i pungen Eventuelle balleflekker begynner å utvikles på hoodedrotter Vekt 23-36 g	-
21	Ungene skal ha lært å klatre i sprinkler m.m. Kan bruke drikkeflaske Hanner: testiklene skal være i pungen Vekt 37-56 g	Testikkeltest Personlighetstesting? Fordeling av rotteunger Bur innredet for klatretrening Variert mat
28	Vekt 62-97 g	Vurdér fra dag til dag om kjønnene skal skilles. Grundig inspeksjon med tanke på helse.
35	Vekt (80-) 95-155	Leveringsklare hvis minimum 80 g Skill kjønnene. Grundig inspeksjon med tanke på helse.

Kjønnsbestemmelse

Bilde 1: Forsøk på kjønnsbestemmelse dag 2

Det er én feil i denne forsøksvise kjønnsbestemmelsen: Ungen øverst til venstre viste seg å være en gutt. Alle med små, mørke flekker eller en sammenflytende flekk foran anus er garantert gutter. "Jente?" øverst til venstre hadde hettemønster, så han hadde ikke balleflekken på dette tidspunktet. Han hadde stor tiss og trekantet bakende, men avstanden mellom urinåpning og anus var kort. Dessuten var han ikke en stor unge, og hanner er gjennomsnittlig større enn hunnene i kullet.
Jenta i nederste rad hadde nokså trekantet form bak, men hun var berkshire eller self og manglet balleflekkene. Dessuten hadde hun liten avstand mellom åpningene.
Det er ikke lett å se den trekantede formen på alle hannene... Hadde de vært himalaya eller hooded hadde det kanskje littt flere feilbestemmelser så tidlig. Her var vi tre oppdrettere som var enige om at hettebabyen så mest ut som en jente på bildet!

I utgangspunktet er det glidende overganger som går. Noen hunner er like utviklede som en hannrotte så lenge de bare er noen få dager gamle. Hvis det er stor størrelsesforskjell på ungene kan det være ekstra vanskelig å vurdere avstanden mellom rumpehull og tiss.

Bilde 2: Kjønnsbestemmelse dag 8
Med forstørrelsen på kameraet er det nokså greit å se dievortene. Det holder å få øye på et par stykker! (Én kan alltids være en feiltagelse.)
I virkeligheten er det ganske greit å se dem uten forstørrelse også. Det er lettere å oppfatte skygger når man kan vri litt på ungen.

Bilde 3: Noen har mer enn andre...

Ballene på to brødre dag 12. Han til høyre har fortsatt ingen penger i pungen.

Sosialisering av rotteunger

De første dagene går sosialiseringen bare ut på at jeg holder dem i hånden, sjekker melkemager/sår/skader, veier dem og noterer utvikling i løpet av få sekunder. Når ungene er blitt en uke gamle utvider jeg tiden jeg holder på med dem til kanskje 10 minutter. Det holder til at jeg får veid og fotografert dem enkeltvis. Når de ikke blir fotografert får de kravle rundt inne i tunikaen min, over et stramt belte. Jeg piller dem også litt i ansiktet, blåser på dem, snakker til dem, synger og setter på støvsugeren for at de skal venne seg til lyder. I dét rotteungene får åpne øyne begynner jeg å utvide utetiden gradvis fra 10 minutter til 30 minutter, og gjerne to ganger daglig.

Det er ikke så mye som skal til før rotteungene aksepterer mennesker som en normal del av tilværelsen. I laboratorier, hvor man sjelden har mulighet til å bli kjent med hver enkelt rotteunge, har jeg sett bøttemetoden anbefalt. Bøttemetoden går ut på at man legger ungene i et spann, og rører forsiktig rundt med hendene i 10 minutter daglig... Men det er mye koseligere å prøve å gi hver enkelt litt oppmerksomhet hver dag, og prøve å finne ut hvordan man kjenner ungen igjen.

En viktig side ved sosialiseringen - sett fra de kommende eierenes side - er at ungene lærer å ikke bite på fingre som kommer med mat. Babyene må lære seg å sutte og slikke mat av fingre, ikke jafse til på alt som lukter av noe spiselig. Det gjøres enklest ved å gi dem velling, grøt og annen myk mat fra fingrene så snart de har åpne øyne.

Personlighetstesting

Det finnes ingen offisiell personlighetstest som brukes av alle oppdrettere - mange bruker ingen. Du kan bruke de midlene du har, og sjekke det som er interessant for deg. Hvis du har lyst til å lage deg en personlighetstest kan du la deg inspirere av Polarmarkens eller Matmors
. Eller du kan låne testene som de er beskrevet.

Forberedelser på slipp

Når rottene flytter kommer de til hjem med andre rutiner, nye lukter, nye lyder. Noen plasserer rotteburet midt i stua hvor det også er hund og katt, og stadig lyder fra TV, spillkonsoller og musikkanlegg. Venn rotteungne til høye stemmer (radio?) og så mange naturlige lukter og lyder du kan, så blir overgangen mindre overveldende. Husk å støvsuge rundt buret. Støvsugeren lager bråk som mange dyr oppfatter som skremmende, men det er en tilvenningssak. Ungene bør også få med seg en matpakke med overgangsmat fra oppdretter. Jeg har riktignok aldri hørt om friske unger som får mageproblemer av å flytte og bytte fór, men vi vet det kan skje med voksne rotter.

Det er opp til deg om du vil forsøke å introdusere rotteungene for andre voksne rotter før de forlater oppdrettet. Ungedrap er sjeldent, men det forekommer. Det er størst sjanse for at det går bra med hunnrotter og rotter som har tatt pent imot unger tidligere. Likevel er risikoen aldri null. Hvis du er nødt til å skille kjønnene før ungene skal selges, vær klar over at du kan komme til å trenge et ekstra bur. Altså to babybur i stedet for ett... Hvis du velger å introdusere, husk å teste de voksnes reaksjoner på babylukt før du slipper dem sammen.

Tilbake til Matmors oppdretterskole

Referanser