Oppdretterskole - Hvor mange rotter? |
Hvor mange rotter du trenger avhenger av hvor ofte du skal ha kull. Dessuten spørs det hvor kritisk du er til avlsdyrene. I snitt bør du ikke avle på mer enn 50% av hunnene eller 33% av hannene hvis du vil ha sjansen til å
forbedre rottestammen. Hvis du bare har et kosekull når du tilfeldigvis har en god rotte, eller
konsentrer deg om å finne en partner til hannene dine hver 14-16 måned er det noe helt annet enn om du tar mål av deg til å produsere et kull hver 6-8 måned, eller et i måneden.
Med kosekull mener jeg et kull hvor hensikten er å beholde flest mulig av ungene selv, og plassere resten hos kjente.
Tab. 1: Selvgjort er... mange rotter.
Kullhyppighet | Anskaffelser | Minimumsstørrelse |
---|---|---|
Hver 14-16 måneder | 1. vår: 3 hanner 1. høst: 2 hunner 2. vår: kull mellom 1 han og 1 hun, beholde 3 hanner 2. høst: 2 hunner for å kunne avle på hannene fra kullet til høsten, 2 rotter i retur 3. vår: kull, beholde 3 hanner, 2 rotter i retur 3. høst: 2 hunner for å kunne avle på hannene fra kullet til høsten | 17-19 rotter |
Hver 6-8-måned | 1. vår: 3 hanner 1. høst 2 hunner og 3 hanner 2. vår: parring av hann og hunrotte, beholde 3 gutter og 2 jenter 2. høst: parring av hann og hunnrotte, beholde 3 gutter og 2 jenter, innkjøp 3 gutter og 2 jenter 3. vår: parring av hann og hunnrotte, beholde 2 jenter og 3 gutter. 2 rotter i retur. Innkjøp av 2 jenter og 3 gutter 3. høst: parring av hann og hunnrotte, beholde 2 jenter og 3 gutter, 2 rotter i retur. Innkjøp av 2 jenter og 3 gutter |
44-47 rotter |
Mitt personlige maksimum er på 8 rotter, bortsett fra akkurat når jeg har kull. Idealtallet er 5 eller 6. Maksimum på 8 rotter betyr at jeg kan ha eller være med på et kull ca. hver 14-20 måned. Det kommer an på hvor mye ansvar jeg kan legge på samarbeidspartneren, hvor mange rotter jeg får i retur, om jeg klarer å omplassere dem videre og hvor lenge rottene lever. Det er en kombinasjon av økonomi og kapasitet til å følge opp rottene. Ikke hadde jeg hatt plass til 47 rotter heller. Ikke med den boligstandarden som anbefales for kjælerotter. Dessuten måtte jeg ha vært mye strengere på å begrense kontakt med andres rotter dersom jeg skulle ha hatt mange rotter. Alle oppdrettere er redde for smittsomme sykdommer og parasitter, men tenk deg å medisinere 47 rotter daglig eller to ganger daglig i 10 dager! Det er hva du må klare hvis du får SDA i hus. Og selv om jeg har en fast inntekt kunne jeg ikke ha forsvart å bruke kr. 50.000,- bare i veterinærregninger hvert år (2012-kroner) for å opprettholde helsestandarden for rottene mine.
Hvor mye bedre er det å kjøpe rotter fra en som har 47 stykker og kull hvert halvår eller mer, enn å kjøpe fra dyrebutikk? Blir disse ungene sosialisert, og hvor godt kjenner oppdretteren avlsdyrene sine? Får rottene den luftingen og medisinske behandlingen de burde ha? Det bør man i alle fall tenke igjennom, hvis man tar mål av seg til å bli en slik oppdretter selv.
1) Samarbeid er undervurdert. 2) Det er faktisk OK å bare ha kull når du har lyst og plass. |
Fórvertskontrakter er en litt spesiell måte å samarbeide på. Det sikrer deg rett til å bruke unger fra kullene dine i avl selv om
rottene bor og tas vare på av andre. Ulempen er at du ikke får penger for rotta, og at du ikke har like god kontroll over den som hvis den
bodde hjemme hos deg selv. Mangelen på kontroll gjelder både at du har mindre informasjon om rotta enn
du ville ha fått hvis den bodde hos deg, og at du ikke kan hindre at den brukes til avl hos fórvert selv om du synes den er uegnet. På den
annen side: skulle du ha lånt en rotte fra noen andre hadde du hatt akkurat de samme ulempene, og sjansen for å få låne den rotta du ville ha var mindre.
Fast samarbeidspartner er nokså vanlig hvis man han en god venn eller venninne som også holder rotter. Det kan fungere flott! Hvis den ene tar alle hunnene og den andre alle hannene, kan man faktisk komme ned i ca. 10 bartesnuter hver og likevel ha kull hvert år. Problemet er at hvis man blir uenige om hvordan ting skal drives risikerer man å miste bestevennen. En annen sak er at ved å binde seg til én fast samarbeidspartner er man svært sårbar hvis det blir skjær i sjøen. Da mangler man noe av det nettverket man får ved å samarbeide med flere. Dessuten mangler plutselig de rottene man hadde regnet med å bruke.
Hvis du og din samarbeidspartner begge befinner dere i etableringsfasen er det fornuftigst å se på det som et kortvarig samarbeidsprosjekt. Det som fungerer nå fungerer sannsynligvis mye dårligere om to år når dere bor i hver deres by og den ene har fått barn.
Flere samarbeidspartnere er mer å holde styr på, men øker sjansen for at du (av og til) vil få tilgang på de absolutt beste
avlsdyrene. Alle har selvsagt flere samarbeidspartnere selv om de har én fast samarbeidspartner også. Tross alt må man kjøpe inn
ferskt blod til oppdrettet med jevne mellomrom. Det kan ta lang tid å opparbeide et avslappet forhold til andre oppdrettere, så
noen ganger ender man opp med prøvekjøp. Da kjøper man rett og slett inn én rotte fra flere oppdrettere bare for å se hvordan
kommunikasjonen fungerer. Sannsynligvis vil du ende opp med en krets med oppdrettere du ofte kjøper fra, noen du kjøper fra en gang i blant,
og andre du ikke kommer tilbake til.
Tilbake til flere artikler fra Matmors Oppdrettskole.