| | Oppdrettsskole: DrektighetsperiodeDenne delen av oppdretterskolen kan være interessant både for dem som får UPS-kull og for dem som har planlagt alt. Etterhvert vil det forhåpentligvis også komme en oversikt over de mest aktuelle veterinærmidlene for drektige rotter. |
Figur 1: Fire hunnrotter, 8 parringer, 3 fødte kull på 11 og 10 unger
Falske svangerskap blir som regel tydelig senest dag 16 eller 17. Absorbsjon av fostre kan imidlertid skje helt fram til forventet fødsel. Hvis man har parret en hunnrotte på mellom 6 og 10 måneder med en hannrotte mellom 12 og 24 måneder må man regne med å gjennomføre 2-3 parringer i snitt før det blir kull. Av de fire hunnene jeg har hatt til parring her har 2 blitt drektige på første forsøk, 1 ble ikke drektig med 2 førsøk og 1 ble drektig på fjerde forsøk.
| Du ser ikke forskjell på falske svangerskap og at hunnen absorberer fostre Du vet ikke om rotta er drektig før det piper fra redet. Hvis rotta virker drektig dag 17 og senere skal hun trolig ha små. |
| Merkbart fra | Tegn |
|---|---|
| d 1 - | Personlighetsendring En hunnrotte som tror hun er drektig kan bli mer dominant overfor andre hunner. Hvis hun ikke er alfa i buret kan det bli nødvendig å skille rottene. Mors status øker nok overlevelsessjansen til ungene i vill tilstand, så dette er et sundt instinkt, men frustrerende for eier/opppdretter. |
| d 1 - | Reaksjoner fra burvenninner Rotter som står over den drektige hunnen i rang kan bli mer dominante overfor henne. De vil forsvare sin posisjon i flokken. Jeg har også sett en alfa utvikle falskt svangerskap etter at en burvenninne har vært parret. |
| d 1-2 - | Vektøkning. En drektig hunn med middels stort eller stort kull vil i gjennomsnitt legge på seg ca. 2-4 gram om dagen de første to ukene, og mer mot slutten av svangerskapet. I laboratorier regner man rotta for drektig hvis hun har lagt på seg 10% av kroppsvekten før parring ved 14 dager. Vektøkningen er bare gjennomsnittlig. Det er helt normalt at vekten fluktuerer, og at man tror at rotta ikke er drektig lenger før grammene begynner å hope seg opp igjen. |
| d 4 - | Manglende løpetid En drektig rotte har ikke løpetid. På den annnen side er det ikke alle hunner som viser så tydelig at de har løpetid. Hvis hun er av det slaget, og du ikke har den potensielle papparotten å teste med får du bare vente på flere tegn. |
| d 10 ca. - | Magen vokser Jo flere unger og slankere mamma desto tidligere blir det synlig. På brede hunner med små kull synes det kanskje først noen dager før fødslen. |
| d 14 ca. - | Redebygging. Hunnrotta begynner å samle byggematerialer i et sovehus, i et hjørne, i en hengekøye... Tidspunktet for når det begynner er veldig forskjellig. Noen hunner starter etter ca. 2 uker, andre gjør det først etter at ungene er født. |
| d. 14 ca. - | Roligere adferd Rotta blir først mer forsiktig med å hoppe, og løper mindre. Etterhvert som drektigheten skrider fram blir hun stadig mindre interessert i å røre på seg. Det er mer merkbart desto mer hun legger på seg. |
| d 14 ca. - | Klumper i magen Hvis man kjenner forsiktig på magen til hunnrotten kan det hende man kan kjenne individuelle fostre. Klemming kan skade fostrene, så det er like greit å la være. Overlat det eventuelt til en veterinær. |
| d. 17 ca. - | Synlige nippler Noen dager før fødsel spiser hunnene bort hårene rundt nipplene sine. Dette er for at ungene lettere skal komme til å suge. Det er ikke alle hunnene som gjør dette, og noen drøyer til mye nærmere fødslen. |
| d 17 ca. - | Magen faller ned Plutselig en dag går rotta fra å se tjukk ut til å se ut som om hun har svelget et egg, eller en pære, og så en tennisball. Det synes dårlig ved små kull. |
| d 17 ca. - | Motstand mot løfting De fleste hunner liker dårlig å bli løftet, og spesielt løftet uten støtte for bakbena når de er høygravide. |
| d 19 ca. - | Tilbaketrekning Mot slutten av drektigheten begynner de fleste hunner å avvise burkameratene, og ligger mye for seg selv. Noen ganger blir de også avvisende eller aggressive overfor mennesker. |
| d 21 ca. - | Småblødning og/eller veer Rotta er gått i fødsel. |
Redebygging: Ørneredet dag 17
Fra dag 11 i svangerskapet (omtrent halvgått) er det mulig å se fostrene på ultralyd. Det forutsetter riktig utstyr, naturligvis. Om du har bruk for å se det er en annen sak. Kommer det unger så kommer det unger.
Gjør det det ikke får man heller vurdere ny parring. Den eneste grunnen jeg kan tenke meg til å bruke penger på en ultralyd for å se om rotta er gravid, er hvis veterinæren er villig til å foreta en sterilisering og abort i forbindelse med et
UPS-kull.
Jeg har aldri lagt merke til at drektige hunnrotter får spesielle lyster i matveien. Derimot kan de bli svært ivrige til å hamstre. Hvis du har for vane å gi rottene fersk mat inne i buret kan du tenke på å bare gi ferskmaten i utetiden.
I alle fall den siste uken før termin bør drektige hunner ha tilgang på redebyggingsmaterialer. For de av oss som bruker strimlet avispapir som bunnstrø er ikke dette noe problem. Andre synes det blir for mye lukt med avispapir. Et alternativ er oppklippet fleece.
Dag 20 bør fødeburet være klart. Krav til fødebur:
Et rottebur skal alltid være høyt nok til at den største rotta som bor der kan stå på bakbena og peke snuten oppover uten å stange i taket. Et bur som passer med disse kravene er for eksempel Maryburet fra Ferplast. I et fødebur kan du bruke fleece, men ingen tekstiler som kan gi løse tråder. Dette er viktig! Mor vil forsøke å trevle opp tekstilene. Hvis en av trådene vikler seg rundt en unge kan den i verste fall bli kvalt, i beste fall miste en fot. Det har dessverre skjedd flere ganger i NTF's historie. Ikke bare lange tekstilfibre men hår kan være like farlige. Dette er en lenke til et bilde tatt av Marlen Wollf som viser det sørgelige og stygge resultatet av fiber (hundehår?) og en god porsjon utflaks i form av selvamputasjon. Ungen måtte nødavlives.
Svangerskapskomplikasjoner og komplikasjoner med uabsorberte fostre bli omtalt under fødsel.
Dette handler om alminnelige sykdommer som kan oppstå under svangerskapet, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.
Akkuat som gravide kvinner har rottemødre nedsatt infeksjonsforsvar. Derfor er morens helse og overhold av karantene så viktig.
Er det et virus i omløp blant rottene dine må du regne med at den vordende rottemammaen blir hardest rammet. Hun kan bli syk uten at
noen av de andre rottene viser symptomer. Mycoplasmainfeksjoner kan også blusse opp.
Både luftveisinfeksjoner og diarré kan raskt bli alvorlig for en drektig rotte. Særlig mot slutten av graviditeten har rottemor nedsatt lungevolum. En infeksjon som fører til nedsatt lungekapasitet vil selvsagt slå kraftigere ut på henne enn på en rotte hvor det ikke er små som klemmer på mellomgulvet. Det er naturlig for drektige hunndyr å ha mer vann i kroppen enn ikke drektige dyr. De kan altså miste mye vann uten å bli dehydrert, men fordi drektigheten er en belastning på hjertet er de mer utsatt for problemer med elektrolyttbalansen. Sykdomsutbrudd hos drektige hunnrotter må alltid tas alvorlig. Du bør ha diskutert tiltak med veterinæren din og kanskje apoteket ditt på forhånd. Det er ikke et godt utgangspunkt å måtte vente først 2 døgn på veterinærkontroll, og så enda et døgn på å få fatt i medisiner hvis du skulle være maksimalt uheldig med helg og tilgjengelighet.
Ved tegn på diarré bør du starte opp behandling med det samme, og straks kontake veterinær. Du finner oppskrift på rehydreringsvæske og tips ved diarré i Diarré hos rotter. Hvis den drektige hunnrotten din begynner å snufse eller lage lyder like før en helg, kontakt veterinær og forklar situasjonen. Dette er ikke et problem som kan vente.
Det hadde kanskje vært logisk å plassere dette avsnittet under parring. Problemet er at man ikke oppdager kjønnssykdommer i forbindelse med parring. Hvis de i det heletatt oppdages skjer det etterpå.
De best kjente er mycoplasma og pasteurella, som i utgangspuktet like gjerne overføres via dråpesmitte (altså for eksempel rottene nyser, eller partikler fra materialer de har nyst på, les bunnstrø.)
Hannenes praksis med å vaske seg etter hver parring reduserer antagelig sjansen for smitte. Spyttet har baktericid virkning overfor begge bakteriene. Mycoplasmainfeksjon i lungene er noe så og si alle
rotter har. Vaginell infeksjon er heller ikke uvanlig. Det finnes laboratorierottestammer hvor 40% av hunnene har vaginell mycoplasma. Pasteurella pneumotropica skaper også først og fremst problemer i luftveiene.
I laboratorierotter er P. peumotropica en valig bakterie å finne i vagina på hunner som ikke har vært parret. Begge disse bakteriene skaper altså opportunistiske infeksjoner hos rotter. De er en del av normalfloraen.
Når bakteriene koloniserer vagina og livmor i stort antall kan de føre til absorpsjon av fostre, sterilitet og pyometri (livmorinfeksjon).
De undersøkelsene som er gjort på mycoplasma/pasteurella og effekt på graviditet har basert seg på rotter som ikke har hatt
luftveisinfeksjon med nevnte bakterier. Over 40% av hunnene kvitter seg med en vaginal mycoplasmainfeksjon i løpet av ca. 1 måned etter at de ble smittet.
Men de kan smittes flere ganger. Hvor syke mødrene blir, og hvordan det påvirker reproduksjonen, er arvelig.
Wistarrotter påvirkes mye mindre enn Sprague-Dawly. Lewis- og Fisher-rotter er enda mindre påvirkede enn Wistar. Bare hos SD-rotter ser man en betydelig nedgang i reprodukjonsraten - i alle fall kort tid etter smitten.
I følge NFRS
vil rotter som blir sterile etter mycoplasma- eller pasteurellainfeksjon få utflod og bli stadig dårligere uten
sterilisering. Les: de dør hvis de ikke blir behandlet i tide... Sjansen for å bli steril under en vaginal infeksjon var ca. 30% i en laboratorieundersøkelse med tidligere mycoplasmafrie rotter.
Langtidseffekten ble ikke undersøkt. Livmorinfeksjon er heldigvis ikke en vanlig komplikasjon i et rottesvangerskap. Det sees nesten bare i tilfeller hvor rottemoren ikke får ut alle fostrene i forbindelse med fødsel.
Livmorinfeksjon kan dessuten forekomme helt uavhengig av parring og drektighet.
I England spekuleres det på om parvovirusinfeksjon med ujevne mellomrom gir økt fosterdødelighet i tamrottebestanden. Parvovirus, som normalt enten gir diarré eller ingen sypmtomer, er vanskelig å utrydde fra en koloni. Det kan ikke behandles bort. En lengre karantene skulle i utgangspunktet være bra nok hvis det var mulig å fjerne virus fra miljøet. Uheldigvis er parvovirus svært resistent overfor desinfeksjonsmidler og kan overleve i lang tid (uker, kanskje måneder) uten å være i kontakt med rotter. Dyr som har vært gjennom en infeksjon blir immune. Det er bare rotter med kraftig nedsatt immunforsvar som ikke utvikler immunitet, men kan fortsette som smittekilder over lang tid. I følge Ann Storey i NFRS vil det typiske bildet ved parvovirus være at ingen parringer lykkes over en periode på ca. 3 måneder. Hvis hunnene i det heletatt blir merkbart drektige vil fostrene absorberes eller det blir dødfødsler. Dette er naturligvis vanskeligere å oppdage i et lite rotteoppdrett enn i et stort. Voksne rotter blir sjelden synlig syke. Karantene ved parvovirusinfeksjon er 3 måneder. Veronica Simmons har vært så vennlig å la meg oversette hennes beretning om hvordan en parvovirusinfeksjon artet seg i hennes oppdrett.
Tilbake til Matmors oppdretterskole
Mycoplasma pulmonis genital disease: effect of rat strain on pregnancy outcome, Reyes et al., Comp Med. 2000 Dec;50(6):622-7.
Experimental gential mycoplasmosis: Time of infection influences pregnancy income, Brown and Steiner, INFECTION AND IMMUNITY, Vol 64 (6) 1996, p. 2315–2321
Parvovirus in the rat, Ann Storey, NFRS
Parvovirus, Manual of Common Diseases and Parasites of Wildlife in Northern British Columbia
Ultrasonographic Diagnosis of Pregnancy in Rats, Ypsilantis et al., J Am Assoc Lab Anim Sci. 2009 November; 48(6): 734–739.
Hjemmesideadresse: matmor.info
