Oppdrettsskole: Fødsel

Denne delen av oppdretterskolen kan være interessant både for dem som får UPS-kull og for dem som har planlagt alt. Kapittelet dekker fødsel inkludert det første døgnet for rotteungene. Fødebur og veterinærkontakt forut for fødsel er omtalt under Drektighetsperiode. Foreløpig mangler oversikten over de mest aktuelle veterinærmidlene for drektige rotter. Det kommer når jeg har fått samlet stoffet og har fått diskutert det med veterinær.

Akkurat om rottefødsel er det laget mange flotte websider. Jeg kan ikke konkurere med dem når det gjelder billedmateriale, så jeg oppfordrer deg til å søke på YouTube og gå innom Rat Breeding Guide. Grunnen til at jeg skriver denne artikkelen er mest manglen av stoff på norsk.

Generellt

Jeg går ut fra at du har fulgt rådene om fødebur under Drektighetsperiode. Når fødslen begynner kan du legge inn en vannmelonskive til moren. Det slukker tørsten og inneholder karbohydrater så hun får litt eksta energi. Rottemor skal forøvrig alltid forstyrres minst mulig og for kortest mulig tid. Det er stor forskjell på hva de forskjellige hunnene tolerer av forstyrrelser. Samtidig må du prøve å følge med for å fange opp fødselsproblemer.

Normale fødsler

Varighet

De første tegnene på at rottemoren går i fødsel er enten småblødning eller veer. Veene gir seg utslag i at hun strekker på kroppen og suger inn sidene. Kanskje du til og med kan se sammentrekningene på magen hennes. Småblødning legger du lettest merke til på underlaget. Noen ganger starter de opp til et døgn før fødsel. Vanligvis betyr små blodflekker på underlaget at det kommer rottebabyer i løpet av få timer. Erfaring tilsier at hvis babyene ikke er kommet innen ett døgn etter at hun har begynt å småblø, har hun fødselsproblemer. Fra starten på veene til hun føder sin første unge bør det ikke gå mer enn noen få timer. Fra hun har født den første til alle er ute og hun begynner å gi ungene die bør det heller ikke gå mer enn et par timer. Hun bør sjekkes annenhver time etter blødningsspor og hver time etter at du ser veer.

Det er ikke så vanskelig å sjekke hunnrotta så lenge hun fortsatt beveger seg rundt i buret. Når hun har lagt seg til i fødehuset må du lette på taket for å kunne se til henne. (Det er derfor jeg liker skoesker som fødehus. Det tar bare et øyeblitt å lette på lokket, og eventuelt dytte vekk strimlet avispapir.) Mitt råd er at du ikke gjør dette hvis du hører ungene pipe der og da. Vent til det er stille i buret. En stresset rottemor kan finne på å ta livet av ungene sine og spise dem i frustrasjon! Det er logisk: i naturen vil ikke ungene kunne overleve hvis det skjer noe med henne. Dersom hun føler seg truet vil hun kunne drepe en baby som piper på feil tidspunkt. Lar hun seg lokke ut av fødehuset og kan løftes ut uten å bli sint eller skremt kan du ta sjansen på å undersøke både mor og unger første dag. Hvis ikke får du bare nøye deg med en rask titt for å sjekke at hun ikke ligger i et hjørne og forblør, og se etter at ammingen er kommet igang.

Når det er sagt er det slett ikke sikkert du klare å følge med på hva som skjer. Rottemødre pleier ikke gjøre noe stort nummer ut av fødselen. Sannsynligheten for at hun føder om natten, eller mens du er på arbeid eller tilsvarende er nokså stor. Dessuten gjemmer hun seg sannsynligvis inne i et sovehus eller et rede. Ikke bli overrasket hvis det første du merker til fødslen, er en særpreget rottebabylukt i rommet og sped piping fra fødeburet. Det viktigste er at hun ikke blir liggende i timevis med veer som ikke fører til noen ting, eller blør unormalt mye.

Trinn for trinn

Rottemammaen regner ikke med assistanse under selve fødselsprosessen. Hun kan bruke både hender og tenner for å dra ungen ut, åpne membranen rundt ungen, vaske den lille, bite over navlestrengen, spise morkaken, vaske seg selv. Noen ganger blir moren litt ivrig og biter av en haletupp i stedet for navlestrengen. Hvis ungen er dødfødt kan det hende hun tar seg av den på samme måten som morkaken. Av og til fødes det unger som hun tror er døde fordi de leer for lite på seg. Da kan det hende at det går en fot eller hånd før moren oppdager misforståelsen... Så lenge du sjekker kullet i løpet av det første døgnet eller to vil du se om manglende kroppsdeler skyldes en overivrig mor eller ikke. For meg er den raskeste måten å sjekke på, å ta bilde av ungene. Det tar ikke mange sekundene. Da kan jeg studere bildene i ro og mak etterpå.

Sjekklisten når ungene er født

Hvis mor er svært stresset er det ikke sikkert du får gjennomført dette, og i alle fall ikke på noen dager.

Bilde 1: Rotteunger dag 0, ca. dobbelt størrelse
Allerede fødselsdagen er det lett å bestemme hvilke rotter som får mørke øyne og hvilke som får rosa. Noen oppdrettere bestemmer også kjønn så tidlig. Det er viktigere å se om i det minste noen av ungen har melk i magen (melkebånd, som ofte er mer en klatt enn et bånd) og at lemmer og haler er intakte.
Det lille såret på magen er fra da moren bet over navlestrengen, og finnes på alle rotteunger.

Hvis ungene har skader eller misdannelser må du vurdere om det er forenelig med liv eller ikke. Er det en unge som kommer til å dø i smerter er det mer humant å avlive den raskt og effektivt utenfor morens og de andre rottenes hørevidde enn å la den dø av seg selv. Når det haster har du lov, og i noen tilfeller plikt til å gjøre det selv. For de andre problemene, følg rådene videre nedover i de neste avsnittene.

Kullstørrelse

Gjennomsnittskullet sies å være på 10,5 unger. Det passer ganske bra for kull i Norge. Problemet er at det blir født såpass få stamtavlekull at det tar årevis å samle informasjon. Da jeg sjekket tilstanden på Dansk Tamrotteforum for 30 kull født vår 2012 fant jeg et gjennomsnitt på 10,2 unger pr. kull, der hvor det var levende fødte. Det minste kullet var på 3 unger, største på 17. (I ett kull var det uklart hvor mange unger som ble født da oppdretter først trodde 8, fant 6 dagen etter, og senere oppdaget at moren spiste noen av de gjenværende ungene. Antall levende fødte unger er her satt til 7 på grunn av usikkerheten.

Fødselsproblemer

Hvis fødslen trekker ut mer enn de få + 2 timene som skissert over, er det noe galt. Dessverre går det galt på en eller annen måte overraskende ofte. I 2012 samlet jeg opplysninger fra 60 forhåndsannonserte kull på DTF, hvor jeg både kunne finne ut hvor mange unger som ble født, og hvor mange som overlevde til de var 5 uker gamle. Det var nokså skremmende lesning.

Blant disse 60 kullene var det 4 tilfeller hvor eier fikk hastetime hos veterinær i forbindelse med fødslen. Dessuten var det 2 fødsler hvor oppdretter helt klart burde hatt vært hos veterinær med rottemoren ut fra beskrivelsen av fødselsforløpet. Det tilsier behov for veterinær assistanse ved 10% av tilfellene.
Ved 20% av fødslene var resultatet enten ingen overlevende unger, eller unger som var avhengig av en amme for å overleve.

Jeg har ingen forklaring på hvorfor tallene er så høye: vi har heldigvis ikke sett så mye problemer blant oppdrettere som er medlemmer i NTF. Fordi tallene var så mye høyere enn jeg hadde forventet sjekket jeg flere år bakover. De 20% feilslåtte fødslene (17-24%) gikk igjen over flere år. Derfor er det en situasjon som kan oppstå i Norge også.

"Formerer seg som rotter"
kan bety en sammsynlighet på 1 av 5 for at fødslen blir
like pæreformet som en høygravid rottemor...

Laboratoriemanualer forteller at fødselsproblemer hos rotte er skjeldne! Omfanget av fødselskomplikasjoner beskrevet på DTF er altså definitivt noe å holde øye med. Fordi det er så uvanlig med fødselsproblemer hos laboratorierotter er det dessverre dårlig med informasjon om komplikasjonene. I hundeavl er (jeg kan ikke akkurat skrive hedligvis...) fødselsproblemer vanlig nok til at det skrives kapitler om det. Det er god grunn til å anta at fødselsforløpet er ganske likt. Canine Reproduction And Whelping: A Dog Breeder's Guide, av Myra Savant-Harris anbefaler at hvis en hund har ligget med pressveer i en time, ringer man veterinær og forteller at "her kan det hende jeg trenger hjelp". Hvis hunden ikke har født innen to timer ringer man og sier: "nå trenger vi hjelpen." Hun forteller også at de vanligste grunnene for at fødsler stopper opp er:

Det er flere grunner til at et stort kull er vanskelig å føde. Når livmoren blir strukket arbeider musklene ineffektivt. I tilfeller der en fødsel trekker ut vil dessuten moren risikere lavt blodsukker og lavt kalsiumnivå. Begge deler kan stoppe riene eller gjøre dem ineffektive. Hvis moren har få levende unger inni seg er det også et problem. Døde fostre stimulerer ikke veer på samme måte som levende fostre. Flere levende fostre er også mer effektive til å få opp riehormonnivået. Dermed er både små kull (type 1-2 unger) og større kull med mange døde unger (type 1-2 levende) et problem. Noen hunndyr har også en genetisk disposisjon for manglende veer.

Ungen sitter fast

Det vanligste problemet er at en av ungene kiler seg. Rottemorens livmor har fasong som en Y. Akkurat i kløften på Y'en er det en sjanse for at den blir sittende fast. Det hender som oftest med store fostre, som da blokkerer veien ut for resten. Hvis det sitter fast en unge helt her oppe har du ingen mulighet til å få trukket den ut på egenhånd. Dette er en livsfarlig situasjon for både rottemor, eventuelle unger hun har født, og ungene som er igjen inni henne. Da har du ingen annen utvei enn å ringe veterinær. Rotta trenger enten riestimulerende midler eller keisersnitt. Det hjelper ikke med riestimulerende hvis hun har sterke veer selv. Jo lenger du venter desto mindre er sjansen for at ungene bak den som sitter fast overlever. Den som sitter fast er sannsynligvis allerede død. Venting øker også sjanse for at rottemoren skal få en infeksjon, pluss at hun selvsagt har smerter av veene.

Hvis noe av ungen stikker ut er det mulig du kan hjelpe henne litt selv. Start med å smøre en eller annen mild matolje rundt fødselskanalen hennes, og prøv å lirke ungen ut. Hos mennesker er det normalt at hodet kommer først og ikke rumpa. Setefødsler er mer komplisert. Det ser ikke ut til at dette gjelder rotter. I alle fall er både hodet først og rumpa først helt normalt. Får du ikke ungen ut ved forsiktig lirking må veterinær straks kontaktes.

Svake eller bortfallende veer

Noen ganger kan du merke at en rotte har svake veer. Det vil være småblødninger, men rottemoren holder seg ikke like mye i ro som normalt før en fødsel. Hvis hun har hatt småblødninger i over et døgn, eller hun ikke er gått i fødsel og det er blitt dag 24 bør du kontakte veterinær. Det er mulig hun trenger rieforsterkende midler. Et annet problem er at veene kan stoppe opp før alle ungene eller den siste morkaken er ute. Det er også en farlig situasjon som kan føre til livmorinfeksjon. Hvis du merker at fødslen stopper opp kan du gjøre som en menneskejordmor: begynne å klype (rotte)mammaen raskt i mageskinnet i små napp. Du kan også gi kalsium via munnen.

Vannmelonbiten du gav rottemor skal hjelpe mot lavt blodsukker. På Dansk TamrotteForum kan du lese om flere tilfeller hvor oppdretterene gir kalk til rottemødre når fødslen trekker ut. Kalktilskudd gis ofte hunder og katter med fødselsproblemer for å forbedre kontraksjonskraften. Den letteste måten å få gitt kalsium på er antagelig å løse kalsium brusetabletter i vann, trekke opp i sprøyte og sette i rottemorens munn. Prøv å få gitt henne i alle fall 0,5-1 ml.

Virker ikke det er det veterinær neste.

Mor rydder ikke opp

Første gang jeg så en rottemor spise placenta syntes jeg det var uhyggelig. Var det en unge hun åt, eller var det morkaken? Men jeg så ingen gjenkjennelige trekk så jeg antok at den rødbrune klumpen var morkaken. Jeg visste dessuten at placenta er livgivende på mer enn én måte: Den inneholder hormoner som er smertereduserende, hjelper moren å beholde veene, interessere seg for ungene og kunne gi ungene melk. Det er et faresignal hvis rottemoren ikke rydder opp med å spise placenta etter hver fødsel. Hvis hun heller ikke vasker ungene rene viser hun ikke normal adferd. Det er lite sannsynlig at hun vil begynne å ta seg av kullet senere hvis hun starter med å ignorere dem. Er du tidlig nok ute kan du kanskje klare å tvinge morkaken på rottemoren, og håpe å gi henne de hormonene hun trenger for å gjøre jobben sin. Sjansen for at ungene trenger en fostermor for å overleve er likevel stor.

Mor blir dårlig

At mor ikke rydder opp kan være en del av et større problem. Kanskje har hun rett og slett ikke krefter til det. Langvarige fødsler og ekstra blødninger er en stor påkjenning for rottemoren. Hos tamrotter er det kjent at pelsmutasjonene blue og red eye dilute kan gi økt blødningstendenser. Hvis du har en hunnrotte som har disse mutasjonene, eller kan ha det skjult (fordi hun har lite pigment på grunn av andre mutasjoner) må du være ekstra oppmerksom på blødningsfaren. Sørg også for at veterinæren din er klar over problematikken. Uten om blødning skal du se etter slapphet, om hun har bleke slimhinner (ikke så lett alltid!), om bena blir blålige og om hun blir kald. Skulle det skje trenger hun veterinær så fort som mulig. Så lenge hun er bevisst kan du prøve å gi henne sukkerholdig drikke med kalsium i.

Diegivningsproblemer

Hvis mor ikke kommer igang med diegivning i løpet av to timer etter siste fødsel har du et stort problem. Ungene kan leve opptil et par døgn uten å få mat, men de kan ikke reddes hvis de blir for svake før de får melk. Den aller første melken fra moren, colostrum, har dessuten en spesiell sammensetning som ingen melkeerstatning kan måle seg med. I første omgamg må du prøve å tvinge moren til å gi die. Det innebærer å plassere henne og ungene i et bur som er så trangt at hun ikke kan komme unna dem. Hvis det er morsinnstinktet som mangler kan det være at ungene vil kickstarte det ved å suge på henne. Ofte er problemet at more ikke produserer nok av hormonet som "slipper" melken. Da må hun ha medisiner for å komme igang med ammingen. Ikke vent men å kontakte veterinær. Hver time teller. Støttemating blir omtalt under Ammeperiode. Selv om du kan gi ungene energi til å vare litt lenger før de dør, kan du ikke regne med å redde en eneste baby hvis moren ikke har noe melk selv. Det eneste du kan håpe på er å holde dem sterke lenge nok til å finne en amme til dem, eller til du får tak i et legemiddel som hjelper henne med å få melken til å renne.

Innimellom kommer det kull hvor det bare blir født én levende unge. Mang en oppdretter har funnet trøst i at de i alle fall får noe positivt ut av rottesvangerskapet - og oppdaget livets harde realiteter. Rottemødre er avhengig av nok stimulering av dievorter for å kunne produsere melk. Det første døgnet er det hennes egne hormoner og hormoner fra morkaken som hjelper henne igang. Senere må det patting til. Det er svært sjeldent at en eneste rottebaby er nok til å holde produksjonen i gang. Resultatet er at den lille nesten helt sikkert sulter ihjel hvis man ikke finner en pleiemor, eller får den avlivet før det går så langt at den dør av seg selv.

Beredskap

Som jeg skrev under Drektighetsperiode: avtal på forhånd med veterinær hvem du kan ringe hvis rotta har termin i en helg eller på helligdager. Diskutér eventuelt medisinberedskap. Gjør det klart for veterinæren at både fødsler hvor unger sitter fast, og fødsler hvor veene stopper opp, er vanlige hos rotter. I tillegg er diegivningsproblemer nokså alminnelig.

Tilbake til Matmors oppdretterskole

Referanser

Dosering av oxytocin til rotter

Hjemmesideadresse: matmor.info
original: 2012.06.18
sist rettet: 2012.06.24