|
Oppdretterskole - Genetikk |
Mesteparten av informasjonen som står her, finnes også under Rottepels. Informasjonen her er imidlertid mer konsentrert og rettet inn mot oppdrett.
Tillegg til Mendelsk genetikk: Co-dominans Ved co-dominant arv etter to forskjellige homozygote foreldre får avkommet en fenotyp som
ikke er identisk med noen av foreldrenes, men en mellomting mellom dem.
Eks. co-dominant: hooded Når en homozygot self rotte parres med en homozygot hooded rotte (HH x hh) blir avkommet European berkshire (Hh). Det vil si mer farget enn hooded men mindre enn self.
Autosomal: på et kromosom som ikke er kjønnskromosom
|
Under kjønnet formering legger homologe
kromosomer (det vil si kromosomer med de samme genene)
fra mor og far seg sammen og bytter om på lengre stykker med gener på kromatintrådene. De bytter IKKE om på enkeltgener. Denne prosessen kalles rekombinasjon eller cross-over.
Resultatet er at allelene fra to gener som ligger nær inntil hverandre har mye mer enn 50% sjanse for å havne på samme tråd etter
en rekombinasjon. Vi sier at genene er lenket. Jo lenger unna hverandre de sitter på samme kromosom desto
svakere er lenkingen. Hvis de er nabogener kan de være så tett lenket sammen at de nesten aldri skiller lag. Akkurat hvor
på kromosomet rekombinasjonen skjer er nemlig til en viss grad arvelig. Når det skjer mutasjoner i to tett lenkede gener
kan sannsynligheten for at de to muterte allelene skiller lag være så lav som 0,6%, eller så høy som 36%. Forskjellene kan
sikkert bli enda større. Dette er bare observasjoner fra to bestemte nabogener hos bananfluer. Eks. colour- og pink eye genet på kromosom 1. Pink eye mutasjonen er recessiv og gir beige rotter på black bakgrunn og silver fawn på agouti bakgrunn. Hvis du parrer en albinorotte som er homozygot for agouti og homozygot for vanlige mørke øyne (AA cc PP) med en homozygot silver fawn rotte (AA CC pp) vil første generasjon uansett gi 100% AA Cc Pp, det vil si agouti. I følge Mendelsk genetikk burde en søskenparring (AA Cc Pp x AA Cc Pp) gi 6,25% cc pp (albino) 6,25% CC PP (agouti) 6,25% CC pp (silver fawn) 6,25% cc PP (albino) 12,5% Cc pp (silver fawn) 12,5% Cc PP (agouti) 12,5% cc Pp (albino) 12,5% CC Pp (agouti) 25% Cc Pp (agouti) |
 Genene er vist som små, rosa prikker (bare på den røde tråden.) Mutasjoner er vist med større prikker i andre farger. |
Det er 25% albino, 56,25% agouti og 18,75% silver fawn.
Sannsynligheten for albino stemmer med virkeligheten. Agouti og silver fawn gjør det ikke.
Det er mye større sjanse for at du får silver fawn, og mindre for agouti! Likeledes, hvis du parrer
albino barnebarn med en silver fawn rotte og håper å få 50% silver fawn, blir du sannsynligvis veldig skuffet...
Ved lenking vil barnebarna ha stor sjanse for å likne en bestemt besterforelder, i stedet for å ende opp med en kombinasjon av besteforeldrenes egenskaper. Det er jo bare den ene kromatintråden som går videre til et bestemt barn og barnebarn.
Når C og p starter på samme kromatintråd vil de sannsynligvis fortsatt være på samme kromatintråd i barnebarna. Hvis det tilfeldigvis hadde vært
cc pp og CC PP hos besteforeldrene, kunne det ha tatt lang tid før du fant ut at du hadde pink eye genet selv om du drev med innavlsparringer.
Det er først når en kromatintråd blir brutt akkurat mellom c og p at du har sjanse til å få silver fawn. En albino rotte med pp vil selvsagt bare se albino ut.
Hvordan skille mellom pleiotropi og lenking? Uten en gen-lab i baklomma kan du aldri bevise at en effekt er pleiotrop. Du kan bare sannsynliggjøre det ved parringsforsøk. Lenking kan bevises ved å demonstrere cross-over. Hvis sjansen for cross-over er mindre enn 10% har du et vanskelig materiale å arbeide med... |
Brytere, eller egenskapen at gener kan slås av eller på er vesentlig i moderne genetikk. Det er miljøfaktorer som får
gener til å koble ut eller slå inn. Miljøfaktorene kan være virus, hormoner, næringsstatus, miljøgifter, fysisk påvirkning... Kort sagt:
vi mangler oversikten. Veldig ofte er miljøfaktorene noe som påvirker mange rotter samtidig. Hvis rottemamma smittes med et virus mens hun er drektig
vil alle ungene kunne påvirkes av viruset. En effekt (mistenkt mutasjon) som påvirker mer enn halvparten av ungene i et kull
vil få mistanken til å våkne: Er dette en miljøeffekt? Fedme hos rotter er et typisk eksempel. Det finnes genetiske mutasjoner som git fedme.
Begge de studerte mutasjonene er autosomalt recessive.
Når halvparten av rottene i et kull blir overvektige i ung alder skyldes det neppe disse mutasjonene.
Når bryteren i et individ først er slått på, kan det ta tid å slå den av. Noen ganger flere generasjoner.
De fleste mutasjoner er autosomalt recessive. Hvis du står over for en ny effekt som ser ut til å være dominant, ikke bli overrasket hvis det er en miljøeffekt. Men arv er arv. Går det igjen over flere generasjoner er det uansett noe du må forholde deg til!
Prøv deg på Matmors Avlerquiz 1, sentralt genetisk ordforråd
eller Matmors Avlerquiz 2, generell rottegenetikk
Tilbake til flere artikler fra Matmors Oppdrettskole.