Introduksjon av rotter Denne siden handler om å drive introduksjon av rotter, dvs. prøve å få fremmede rotter til å leve sammen. Fokuset er voksne rotter, men noe gjelder også introduksjon av rottebabyer. Siden kan med fordel leses sammen med artiklene om kroppsspråk, Squeeks historie, Ulfs historie Jonathans historie, rottebitt, og jeg håper at du ikke får bruk for kastrering. Fordi det er vanskelig å introdusere en vettskremt rotte handler den også litt om hvordan få rotter trygge. Det finnes sikkert mange andre måter å drive introduksjon på. Det er ikke sikkerte denne er riktig for deg og dine rotter, men vanligvis fungerer det her. Og bare så du er advart: dette er en lang artikkel! NB! Rotter har generelt godt av å bo sammen, men det finnes unntak. I naturen er det slik at rotter har muligheten til å holde seg unna hverandre eller til og med forlate en flokk. Den muligheten har ikke tamrottene våre. Jeg synes ikke det er riktig å tvinge rotter til å bo sammen med aggressive eller hyperdominante bursøstre eller -brødre. Takk til Kikky og H3gZi's for utlån av rotter!

Hvorfor?

Hvis rotta har stamtavle med rikelige helseopplysninger på begge sider kan man og bør man senke kravene til gemytt noe for å ta vare på en bedre enn gjennomsnittlig helse. Ellers blir det for få dyr som går videre til avl. Men min tanke er at hvis jeg må velge vil jeg heller ha en rotte som tar godt imot nye flokkmedlemmer og tåler å bli flyttet på til andre rottehjem med nye lukter i ferier en en rotte som lever lenger enn 2 år men må bo alene mesteparten av livet på grunn av temperament, og som er så var for andre rotter at den må bo hjemme i ferien. Derfor er målet mitt at alle avlshannene mine skal ha gjennomgått introduksjoner til andre voksne hanner med karakteren "bestått" herfra, før de settes i avl.

Før en hanne blir brukt i avl bør gemyttet være testet!

Risikobarometeret

Selv om jeg ønsker å teste rottene mine, har jeg ikke lyst til å utsette dem eller meg selv for større fare enn nødvendig! Altså forsøker jeg å finne ut både hva som er risikointroduksjoner, og hvordan man reduserer risikoen for skader. I planleggingsfasen deler jeg inn introduksjoner etter hvor risikable jeg tror de kommer til å være. Så velger jeg framgangsmåte etter det. Jeg definerer risiko både som sjansen for at rottene skal få skader, og for at introduksjonen skal mislykkes på annen måte. For hvert møte foretar jeg en ny vurdering. Det hender rotter oppfører seg så spesielt at jeg ikke tar sjansen på å fortsette en introduksjon, selv om rottene ikke har skadet hverandre.

Tabell 1: Risiko-inndeling ved introduksjoner

Trygt	Lav risiko	Middels risiko	Høy risiko
2 rotter under 9 uker	2 unge hanner (>8 uker, < "hormonalderen" fra ca. 3 måneder) rotteunger til voksne rotter som har oppført seg pent i samme situasjon før tilbakeføring etter kort tids fravær (eks. operasjon) 2 hunner som har oppført seg pent under introduksjon før	2 hunner uten introduksjonserfaring unger til hunner eller hanner uten introduksjonserfaring	2 hanner over kjønnsmoden alder rotter som har vært vanskelige ved introduksjoner før rotter som er blitt trakassert av andre rotter

De aller enkleste introduksjonene er antagelig mellom rotter i 5-8 ukers alder. Jeg har aldri hørt om problemer med å sette sammen to så unge rotter, uansett kjønn, fra forskjellige flokker. Den aller vanskeligste situasjonen jeg kan tenke meg er en omplassert, ukastrert han som har skadet andre rotter flere ganger og kanskje er blitt isolert etterpå, men ikke kastrert. Det er såpass høyrisiko at kastrering før introduksjon er en reell overveielse. Når jeg har rotteunger under 9 uker som skal introduseres for hverandre, tar jeg ingen forholdsregler. De kan settes rett inn i samme bur. Ved alle andre introduksjoner tar jeg høyde for at det kan bli bråk, og at det ikke er sikkert rottene vil kunne dele bur på flere dager/uker/måneder, hvis noen gang. Godt voksne rotter av begge kjønn uten introduksjonserfaringer (eller med dårlige introduksjonserfaringer!) kan være tidkrevende å jobbe med. Ved en ukomplisert introduksjon mellom voksne hanner regner jeg med at det tar en måned å introdusere en ny rotte til en flokk! Antagelig kan de dele bur mye før, men en måned er tiden det ofte tar før alle flokkmedlemmene er komfortable med den nye. (I alle fall når flokken består av 7 hanner med til dels interessant personlighet...) Det er dessverre et faktum at rotter er i stand til å drepe hverandre, og at de en sjelden gang gjør det i forbindelse med introduksjoner. Skader er mye vanligere enn drap. De kan fort bli dyre. Å legge en rotte i narkose for å sy den sammen koster nærmere ti røde, og så kommer kanskje antibiotikakur i tillegg. Å fjerne et øye koster flere tusenlapper. Derfor lønner det seg å være forsiktig.

Risikojustering Alder, kjønn og hormonstatus lavere risiko med kastrater og hanner med "gammelrottepels" Slektskap lavere risiko med fedre til sønner Isolasjon høyere risiko med isolasjon mer enn et par dager Størrelse og størrelsesforskjell liten størrelsesforskjell øker risiko stor størrelse øker risiko Erfaring med egne rotter om adferd, rang og særegenheter dominante og engstelige rotter øker risiko Eventuelle opplysninger fra forrige eier om adferd, rang og særegenheter dominante og engstelige rotter øker risiko Eventuelle observasjoner FØR jeg setter sammen rottene sterk lukt, bustepels, uro, dominant adferd pga. fremmed rottelukt øker risiko

Forberedelser

Til vanlig foretrekker jeg å treffe rotta i hjemmemiljø (dvs. hos avler eller eier) før jeg tar imot den. Hvis rotta fungerer normalt der, men endrer adferd når den kommer til meg, vet jeg at jeg har å gjøre med en svært stresset rotte. Det nest beste er at eier kommer med rotta hjem til meg. Da får jeg ikke vite like mye om hvordan den oppfører seg til vanlig - men tidligere eier får se hvordan rottene har det hos meg, og det kan også være viktig! Den minst gunstige måten å overta omplasseringsrotter og rottebabyer på, er via kurér. Uansett ser jeg fort om rotta gnager på sprinklene i buret, skvetter lett eller er rastløs. Hvis det gjelder en voksen rotte sørger jeg for å være nydusjet og at klesplaggene mine er rene. Nykomlingen skal slippe å bli overveldet av fremmed rottelukt når jeg overfører ham eller henne til sitt nye bur, enten det er reisebur eller et permanent.

Ved overtagelse av omplasseringsrotter, vær kar over at miljøskifte kan få rotter til å endre personlighet. Hvis den "fredelige og kosete rotta" viser seg å være nervøs og aggressiv, behøver det ikke skyldes at forrige eier har løyet.

Vel hjemme lar jeg rotta stå noen minutter i reiseburet og bare holder øye med den. Hvis rotta reagerer med bustepels og skraping med det samme, flytter jeg buret lengst mulig unna hjemmerottene og bruker hansker når jeg overfører rotte til bo-bur. Først når den har roet seg godt og grundig blir det kosestund på den. Hvis den ikke viser dominant adferd lar jeg den få en times tid i eget bur her hjemme før jeg tar den ut for kos. Jeg prøver å få rotta til å komme av seg selv. Hvis jeg må hente den ut av buret ser jeg godt etter tegn på redsel eller aggresjon. Bustepels, smale øyne, gnissing av tenner, boksing, piping eller napping er klare tegn på at rotta er stresset og kanskje vil bli aggressiv. Gnissing av tenner kan være koselyder (bruxing), men en rotte på et nytt sted med et fremmed menneske tenker normalt ikke "kos!" med det samme det kommer en hånd inn i buret. Dette er klare signaler fra rotta om at den ikke vil presses. Hvis jeg ser slikt, regner jeg med at den trenger mer tid på seg. Da får det holde å sitte i nærheten av rotta, samt å legge inn et godt brukt og uvasket klesplagg så den blir vant til lukten min. De aller fleste voksne rotter kommer enten av seg selv, eller de godtar å bli hentet ut av buret. Babyer kan være mer forsiktige, men der er risikoen for å bli bitt mindre. Hvis jeg tror det kommer til å bli greit, tar jeg da med meg rotta til et rolig sted unna andre rotter. Jeg har med meg godbiter og kanskje et teppe uten fremmed rottelukt. Ellers holder det ofte med to lag gensere som rotta kan krype imellom. Det er ikke naturlig for rotteunger og unge rotter å holde seg rolig lenge av gangen. Etter en "passe" stund, avhengig av rottas aktivitetsnivå og reaksjoner, får den komme tilbake til buret. Først etter en ny times tid i buret vurderer jeg om rotta skal utsettes for Avstandslukt-testen, Duft-testen, om jeg vil introdusere direkte, eller om rotta trenger med tid på seg...

Huskeliste ved overtagelse av omplasseringsrotter Still kontrollsprøsmål Ikke nøy deg med at en rotte er "snill og frisk". Finn ut om den napper i fingrene hvis den får mat fra hånden, om det er dukket opp uforklarte sår på burkamerat eller om rotta har vært snufsete, for eksempel. Skriv kontakt Slipp å bli uenige i ettertid, og få rett til å vite hva veterinæren vet om rotta. Sikre deg "hjemmelukt" få med en brukt hengekøye, eller burstrø Spisevaner La rotta få kjent mat i starten.

Tabell 2: Tiltak før og under første møtet

Vente minst et døgn

"Bli-kjent-med"- biten er viktig av flere grunner. Jeg vil de skal tenke på meg som noe trygt. Har de tillit til meg, er sjansen for at jeg blir skadet mindre... Dessuten vet jeg at en del rotter rømmer fra konflikter hvis de kan. Skal de rømme, vil jeg heller at de prøver å flykte til meg, enn at de hopper ned på gulvet og piler og gjemmer seg. Den tredje grunnen er at lukten av mine andre rotter sitter i klærene mine. Forhåpentligvis blir den mindre skremmende for hver gang den nye koser seg med meg. Ikke minst - redde rotter kan gi stygge skader på rottene de møter. Hvis jeg kan redusere spenningsnivået, er det verdt innsatsen!

Hvis jeg ikke forventer problemer, dvs. ved introduksjon mellom unger introduksjon av unger til støe dyr med tidligere introduksjonserfaring introduksjon av voksne hunner uten kjente adferdsproblemer lar jeg gjerne rottene møtes første dag. Den eller de nye får et par timer på å akklimatisere seg, bli kjent med nye dufter, bli kjent med meg - og så går jeg direkte til "første møtet".

Avstandslukt-testen

Rottene bør være nyskjerrige, men ikke begynne å gni seg mot sprinklene, eller prøve å tygge seg ut av buret. Hvis rottene reagerer slik, setter jeg burene lenger fra hverandre til beboerene roer seg. Så bringer jeg burene gradvis nærmere hverandre (over dager eller uker) til rottene tolererer å stå i bur maksimalt 50 cm unna hverandre.

Duft-testen

Duft-testen er filmet i klippet t.h. I filmen er skoesken med fremmed rottelukt åpen. Det er for filmingens skyld. Den åpne esken gjør at lukten blir mye mindre konsentrert. Under normale forhold ville jeg ha brukt esken med bare en liten åpning. Jo sterkere lukten av andre rotter er, desto mer sannsynlig er det at reaksjonen kommer. Det så jeg veldig tydelig etter at en spesielt stinkende rotte hadde fått lufte seg samme sted som de andre rottene mine bruker. Noen av rottene som gikk inn i pappesken etterpå reagerte kraftig. Kastrat-guttene fikk bustepels, snøftet og sparket etter jentene. Afrik fløy faktisk på Olifants og nappet ut en pelsdott! Det sier seg selv at hvis jeg ikke hadde visst på forhånd at gjesten var dominant, eller hvordan hannene mine reagerte på bare lukten av ham, kunne ting gått riktig galt hvis jeg bare slapp dem sammen! Noen rotter blir mer sensitive overfor lukter etterhvert. Andre blir mindre. Første gangen var den eneste gangen denne gjesterotta reagerte slik på lukten av de andre hannene. Senere ble han bare litt rastløs når han kom tilbake i buret. Både kastratene og de intakte hannene mine nøyde seg med snøfting og litt bustepels ved senere lukteksponering. Reaksjonen ble svakere for hver dag, selv før han var kastrert. Et par andre gjesterotter har derimot ikke taklet fremmed rottelukt i det heletatt. Der ble reaksjonene bare værre, og rottene endte opp med å bite uprovosert. Derfor lønner det seg å vente å se hvis rottene reagerer kraftig på hverandres lukt. Jeg utsetter selve rottetreffet til jeg tror det kan gå bra.

Duften av rotte, ca. 5 1/2 min., testing av dominans ved hjelp av lukt på gjenstander. Denne rottas reaksjon er ekstrem. Det var ikke noe nytt at han hadde dominansproblemer - han hadde vist dominant adferd overfor andre rotter, stått alene i perioder, og var nå på vei til å kastreres i håp om å unngå enten trist alenetilværelse. Faktisk ble lukt-utsonderingen hans mye verre i de få dagene han stod hos meg før kastrering. Det stinket slik i stua at jeg ble uvel av å komme hjem. Heldigvis var det ikke for kaldt å lufte.

En ny, kjønnsmoden hun som kommer til et hus hvor det er hanrotter har høy sannsynlighet for å få løpetid. Hun kan begynne å vibrere med ørene og bli veldig spretten og vanskelig å få tak i. Det er en forsvarsmekanisme: hun gjør seg lekker for de fremmede hannene for å lette aksept i flokken. Det betyr ikke at hun er ekstremt nervøs og kommer til å være vanskelig å håndtere framover.

Kastrering

Matching

Uansett forhåndsinformasjon om den nye rotta er neste trinn å vurdere hvordan egne rotter vil reagere på en "inntrenger". Hvis man har en flokk på mer enn et par-tre rotter, vet man antagelig noe om hvordan de løser konflikter innbyrdes. Ved introduksjoner lønner det seg å starte med de rottene som har lavest sannynlighet for å bli voldelige. Det kan endre seg. Den roligste rotta ved 5 måneders alder kan være blitt en grinebiter med aggressive tendenser to måneder senere. Likevel, har tidligere introduksjoner gått smertefritt er det stor sjanse for at det går bra igjen. Det gjelder særlig i forhold til rotteunger. Har hjemmeboerene allerede akseptert andres babyer (ut over egne sønner, som trolig kommer i en "spesialkategori"), går det med stor sannsynlighet bra denne gangen også. Og var det vanskelig sist, vet jeg omtrent hva jeg har i vente. Det store spørsmålet er hvordan sist ankomne kommer til å oppføre seg. Hos meg ser det foreløpig ut til at rottas egen mottagelse kan være en pekepinn. Rotter som selv var unormalt redde eller ble mye plaget under introduksjonen er suspekte...

Rotteunger får nesten alltid møte sjefen for flokken først, med mindre de er sønner av en av hannene med lavere rang. I så tilfelle er første møtet med pappa'en. Kastrater eller andre rekonvalesenter som blir re-introdusert til gammel gruppe får først hilse på den rotta de kom best ut av det med før kastrering/sykdom. Fremmede kastrater får vanligvis først hilse på en annen kastrat, eller en hun. Det kan være vanskelig å introdusere en fremmed kastrat til intakte hanner. Noen kastrater lukter visst "damerotte", og det blir slitsomt for den i et bur med ivrige hanner... Intakte, voksne hanner prøver jeg å introdusere først for en rotte med lav rang og godt gemytt. Men hvis alfa'en har mest introduksjonserfaring, hender det jeg velger alfa'en likevel.

Hvis jeg har tatt imot mer enn en voksen rotte samtidig, foretrekker jeg å la rotter med lav rang møtes først. De er sjelden like giret mot kamp som alfa'er. Hvis jeg derimot vet at den nye rotta er dominant hender det jeg introduserer den til den største og tøffeste rotta her hjemme i stedet. Meningen er å jekke ned nykomlingen noen hakk. Ved introduksjoner mellom voksne rotter starter jeg alltid bare med to rotter på bordet. Det er en fra hjemmelaget og en fra bortelaget. Så utvider med én og én rotte fra hjemmelaget. Kanskje jeg må stoppe før alle hjemmelagsrottene har fått hilst på den nye, men det blir ikke noe møte med kapteinen på bortelaget før alle har hilst på backen. Jeg har opplevd før at en av mine rotter begynte å assosiere den roligeste av to fremmedrotter med den som bet ham. Derfor vil jeg gjerne integrere den roligste nye best mulig i egen flokk før det største problemet får komme på banen. Med rotteunger under 5 uker er det helt annerledes: der får ungene normalt være sammen mens de hilser. Unntaket er med voksne rotter som ikke takler mange små på én gang i starten.

Første møtet Før eller siden kommer forhåpentligvis tidspunktet for at rottene faktisk kan treffes. Det høres antagelig i overkant ut med alle disse tiltakene. Spesielt når jeg legger til at første møtet pleier å være enklere enn de neste! Grunnen til at jeg tar det så alvorlig, er ikke bare de få tilfellene hvor en rotte går amok og prøver å drepe motstanderen pluss alle som kommer for nær. Jeg tror at rotter lærer av erfaring. Blant annet har jeg sett en svært stillferdig han, som flere ganger ble kløpet av andre rotter under introduksjonsforsøk, bruke samme teknikk senere overfor yngre rotter. Hvis de får gode introduksjonserfaringer tror jeg sjansen for skader er mindre ved neste treff og neste introduksjon. Dessuten er det jo ikke akkurat vanskelige tiltak jeg foreslår. Læring er forresten en god grunn til å starte introduksjon mellon de rottene man tror vil lage minst bråk! I feltet til høyre finner du filmklipp fra en ukomplisert introduksjon av voksen hun. Alle de tre hjemmerottene hadde introduksjonserfaring til voksne rotter i voksen alder. Den nye hunnen hadde vært introdusert til en unge før. Jeg anså det som en midt mellom lavrisiko- og middels risiko-introduksjon. Etter møtene, som er filmet i "Sann tid" (dvs. det er omtrent den tiden de fikk hilsen på hverandre) degraderte jeg introduksjonen som lavrisiko. Rottene kunne flytte sammen med én gang. Hunnen ble satt rett i buret med søsteren, og kastratene fulgte på med 10 minutters mellomrom. Begge kastratene la nykomlingen i bakken én gang, den ene trengte noen få minutter på å kjøle seg ned utenfor buret. Den nye hunnen holdt seg taktisk borte fra sovehuset der kastratene samlet seg. Neste morgen lå alle fire rottene i øverste hengekøye og sov.

Grei skuring En 8 måneder gammel omplasseringshun introduseres for søsteren og to litt vrantne, men ikke aggressive kastrater. Problemfri introduksjon på nøytralt sted. De eneste kuttene som er gjort, er noen få sekunder i forbindelse med at nye rotter ble hentet ut av buret. Benue møter Victoria, søskenintroduksjon etter 7 måneders adskillelse (ca. 4 minutter) Benue møter Birk, Birk settes sammen med Benue og Victoria Benue møter Hiro, Hiro settes sammen med Benue, Victoria og Birk.

Tabell 3: Sikkerhetstiltak

Tiltak	Høy risiko	Middels risiko	Lav risiko	Trygt
Duftmaskering	Kanskje	Kanskje	Nei	Ja
Nøytralt område	Ja	Ja	Kanskje	Nei
Beskyttelsesutstyr	På!	Innen rekkevidde	Innen rekkevidde	Innen rekkevidde
Spesialmøblering	Ja	Ja	Ja	Ja

Duftmaskering Noen ganger sørger jeg for at en "fremmedrotte" som skal introduseres, lukter litt annerledes enn den gjør fra naturens side. Rotter som er veldig seige i pelsen av duftsekret får seg et bad og tid til og tørke og roe ned. Rotteunger som skal introduseres for voksne hanner blir gnidd inn med urin fra en hanrotte med lavere rang før jeg introduserer den for alfa'en. Hvis jeg skal introdusere en liten, ung han til mine egne, nokså kraftige karer, kan jeg også bruke rotteurin på denne måten. Tanken er at alfa'en skal tro at rotta allerede har underkastet seg en rotte med lavere rang, slik at han ikke trenger å tukte den nye så strengt. Jeg bruker imidlertid ikke rotteurin på voksne rotter. Sjansen for at jeg har feilvurdert den nye rottas styrke og vilje til å underkaste seg er for stor! Jeg har ikke lyst til å la en potensiell trøbbelmaker lukte underkastelse. Alle nye rotter som introduseres har vært en tur innunder genseren min for å plukke opp min lukt. Ofte dytter jeg den opp i armhulen...

Når lukten av hanrotte blir sterk, luktere det ikke roser men råne...

Vaniljeessens står på listen min over stoffer jeg kommer til å prøve ved introduksjon en dag. Én dråpe essens på rumpa til hver av rottene skal være fremgangsmåten. Parfyme tar jeg ikke sjansen på. Det lukter så sterkt at jeg tipper rottene oppfatter det som svært ubehagelig. For mye parfyme kan være ubehagelig nok for min nese! Og innholdet i parfyme likner innholdet i sprittusj, som beviselig ikke er bra på rottehud.

Nøytralt sted

Har man dårlig plass kan kjøkkenbenken være et bra nøytralt sted. Til og med et dusjkabinett kan fungere, hvis du klarer å klemme deg inn der sammen med rottene, eller sperre åpningen nedest med en plate som du selv kan strekke deg over. Det viktigste er at plassen ikke er for stor, og at rottene ikke kan stikke seg vekk der. Jeg foretrekker at området er litet nok til at jeg kan nå over alt fra ett observasjonssted. Vanligvis bruker jeg et bord.

Beskyttelsesutstyr

Nå kan det være lurt å lese artikkelen om rottebitt. Helst for at du skal unngå det! Vet du hvor du har håndkledet ditt? Håndkleder er fantastisk nyttige saker, selv om de ikke er dyppet i beroligende midler og suppe*. De kan brukes til å skille rotter som slåss, bære aggressive dyr, som impromptu forbinding og til å tørke opp blod etterpå. Ta av ringer. Bortsett fra håndklede kan du bruke tykke arbeidshansker. Hanskene er i alle fall lurt hvis du ikke får av ringene. Lange ermer beskytter mot klor og ofte klyp. En minimum 10 ml sprøyte uten spiss trukket opp med vann er brannslukking hvis du trenger det. Et vannglass til påfylling er kjekt å ha, og et reisebur/ekstrabur eller to til å isolere en bråsint rotte. * Hitchiker's Guide to the Galaxy

Spesialmøblering

Møteplassen ved introduksjoner bør være bar i forhold til en vanlig rottelekeplass! Første regel er å unngå alt som to rotter kan krype inn i og være ute av synet. Inne i pappesker, blekkspruter, sovehus etc. blir rotteluktene konsentrert. Sjansen for en konfrontasjon stiger drastisk både på grunn av luktene, fordi rottene vil forsvare et godt hjemmested, og fordi de vet at du ikke ser dem. Ja, rotter er smarte dyr og tenker på slikt... Skal du introdusere en unge til voksne rotter, kan du likevel sette ut et sovehus med liten åpning. Tanken er at den lille skal ha et trygt sted å trekke seg tilbake til. Ellers anbefaler jeg å sette ut rottesenger En rotteseng kan være en lav tre- eler plasteske uten lokk med en teppebit eller avispapir i bunnen. Hvis teppebiten er for stor eller myk kan to rotter gjemme seg under den. Da har du straks den mørke kroken du ikke bør ha. trebit Å tygge treverk er stresshåndtering for rotter. mat - gjerne små godbiter strødd utover som de må lete opp. Da spiser ikke den grådigste og tøffeste opp alt på en gang. vann eller helst fruktjuice siden laboratorierotter med tilgang på sukrose er mindre aggressive ved introduksjoner. Alt som det er bare én av vil det forresten kunne bli konkurranse om. Utstyret må selvsagt være rent og ikke lukte av "hjemmebane". Ikke smart ved introduksjon: Rotteungen har et så stort sted å krype inn i at den voksne rotta kan komme etter. I tillegg er hjemmestedet en papirpose - et kryp-inn som raskt blir fullt av rottelukt (Labben og Ulf - men de var allerede introdusert her...) Under hele introduksjonen står eller sitter jeg klar til å gripe inn. Dessuten småprater jeg til rottene, koser med dem og plukker dem opp hvis de virker stresset. Kosen er ikke bare for å glede rottene. Når jeg tar på dem merker jeg fort hvor skvetne de er. Helst skal de være "gelérotter" og kunne håndteres uten tegn til anspenthet. På rex-rotter kan det være vanskelig å se om pelsen har reist seg. Det kan være lettere å kjenne med hånden - hvis man da ikke har hansker på. Forøvrig er det et annet tegn på nær forestående konflikt som ikke bør ignoreres: Reaksjonen hos andre rotter på stedet! Hvis en av rottene begynner å bli svært klengete på meg eller trekke seg langt unna en annen rotte som ikke truer den, vet jeg at noe er på gang. Da bør man stå klar til å bryte opp en kamp - eller forhindre at det går så langt. Se for eksempel reaksjonen til Olifants ("Hette") under introduksjon med siameseren ("Hvit", fremmedrotta). Det var reaksjonen til Olifants mer enn burkameraten Max's ("Dumbos") bustepels som sa meg at dette burde bli en kort runde I filmklippet til høyre er stridens eple hvem som skal ha rett til å oppholde seg i "sovehuset". Når rottene blir såpass territorial kan det være greit å fjerne det de strides om. Akkurat dette sovehuset har fungert under introduksjoner før, fordi det er så lett å komme ut og inn av. Her fungerte det ikke. . Stress ekspress Olifants fungerer som stress-barometer ved første møtet mellom to rotter. Tre rotter og et sovehus. (ca.10 min.) Tabell 3: Reaksjoner ved dominante og aggressive handlinger Adferd Aksjon Bartefekting (fire ben), tvangsstell, ryggvending Vent og se ("avventende blåsing") Halepisking, bustepels*, snoking, skjærer tenner, Avled oppmerksomhet, utvisning i få minutter hvis det ikke holder Boksing tobent bartefekting, rulle rundt i kamp, overdreven dominansmarkering på andre rotter Vannsprut eller skille med håndklede/hanske, utvisning fra 2 min. til 1 time NB! Sjekk rottene for skader! Bite andre rotter til blods Skille med håndklede eller hanske, utestengning på livstid, eller til etter kastrering *Noen rotter går konstant med bustepels under introduksjoner som signal til andre rotter om å ikke bølle med dem. Hvis det blir respektert er det ikke nødvendig å ta dem av banen. Det første møtet kan vare alt fra 10 sekunder til mange timer! Det kommer helt an på hvordan rottene oppfører seg. De lange møtene blir gjerne forbeholdt rotter som holder seg unna hverandre. Når møtet er over vurderer jeg om rottene skal settes i samme bur (sjelden) eller ha et eller flere nye møter. Hvis rottene er så fredelige at et samboerforhold virker mulig kan du gå direkte til "Samboere". En sjelden gang kan man treffe på rotter som er drapsmaskiner overfor fremmede artsfrender. De går rett på for å skade. Visstnok skal disse rottene ha en lavere hjerterytme enn normale rotter, men siden de færreste har stetoskop liggende hjemme, og rottene kanskje har økt puls pga. stress ved flytting og saltmengden i kosten også kan påvirke hjerterytmen, hjelper ikke opplysningene stort. Man får bare ta forholdsregler og håpe at man ikke har fått en slik rotte. Gjentatte møter Min erfaring med voksne hanner er at de ofte utsetter konflikten til møte nr. to. Følgelig prøver jeg å legge møte nr. 2 til en tid på dagen da jeg vet rottene er dvaske. Tidlig ettermiddag pleier å fungere best hos oss. Under første møtet går rottene ofte litt rundt hverandre og nærmer seg svært forsiktig. Neste gang de treffes er det ikke uvanlig at en av rottene strener rett bort til den andre. Som regel blir det mange litt nervepirrende treff avbrutt av matpauser, kos og prating. Men noen av de vanskeligste introduksjonene er hvis den nye rotta rett og slett ikke vil ha kontakt. Antagelig er dette utrygge rotter. Slike introduksjoner tar ofte mange uker, og det eneste som ser ut til å hjelpe er tolmodighet, og å finne den beste introduksjonspartneren av de man har. Majonestrikset er også til hjelp. Dt går ut på å smøre majones (eller babygrøt for den saks skyld) på nakken til de to rottene som skal treffes. Når de slikker og suger vekk den halvflytende maten, gir de hverandre pelsstell. Og gjensidig pelsstell i nakken er rottenes måte å vise tilhørighet i gruppe på. For hvert møte forsøker jeg å tøye grensene litt. Det kan være lengden på treffet, eller introduksjon av leker med hjemmerottenes lukt på. Det kan være å sette inn et rent sovehus eller å lufte dem på et ikke nøytralt sted. Eller jeg kan begynne å introdusere en ny rotte. Når møtet er over vurderer jeg: hva gikk bra, og hva fungerte dårlig? Må jeg slutte med introduksjonen, bytte partner, eller skal jeg bare fortsette å tøye grensene? Kanskje jeg kan gå videre til den neste store milepælen: Burtilvenningen. I alle fall tar jeg den tiden det trenger, og aksepterer at noen ganger går det to skritt fram og et tilbake. Men hele tiden setter jeg av ekstra tid til kos med den nye rotta - helst til andre tider enn rett før eller etter introduksjonsforsøkene. Rent praktisk er jeg ofte sliten etter et introduksjonsforsøk(!), og rotta er antagelig mer mottagelig for kos hvis den ikke er full av adrenalin. Hvis jeg koser med dem etter treffet vil de garantert være stresset, og hvis jeg koser rett før vil rotta kunne ligge der og forvente et skummelt møte etterpå. Samboere OK, så du har hold på en stund med å tøye grenser, og nå kan rottene ligge fredelig i samme sovehus. De steller hverandres pels. Kanskje det har tatt en halv time å komme dit, kanskje en måned. Du tror kanskje det er greit å stappe dyrene i samme hus og gratulere deg selv med vel overstått. Feil. Rotter kan være svært territoriale når det gjelder buret sitt. De fleste introduksjonsdrapene skjer etter at rottene er satt i bur sammen. Introduksjonen er ikke over før rottene kan sove fredelig sammen i samme bur. De fleste rotteeiere har fått med seg at bur-aggresjon kan være et problem. Standard-rådet er å rengjøre hovedburet og skifte inventaret til et nyvasket før rottene settes inn. Jeg går vanligvis langsommere fram enn som så. I starten lar jeg rottene få et stort reisebur på lufteplassen. Døren står åpen og rottene har mat og drikke. Så setter jeg buret til nykomlingen (helst vasket samme dag og med nye hengekøyer, og setter gitteret uten bunn og med åpne luker på den felles lufteplassen. Da er det lett å løfte opp gitteret og skille rottene i tilfellet bråk. Filmklippet til høyre viser hva som kan skje bak gitteret, skjønt her ble det ingen skader. Den fremmede rotta, som var mer dominant enn min betarotte, kjente vel restlukten i buret og ble plutselig mer irritert. Han tålte ikke å ha Olifants i sovehuset lenger. Det er typisk at reaksjonen (ryggvendingen) kommer først etter en liten stund. Dersom en rotte er svært sensitiv overfor lukter er lufting av buret, eller bytte av bur, viktige måter å overkomme problemet på. Kanskje rottene kan være sammen i et sykebur (hvis man har et ekstra), og den mest territoriale rottas bur ikke bare vaskes og desinfiseres, men settes utendørs noen timer i tillegg. I en periode kan man la rottene slippe til i hverandres bur. Da blir de langsomt mer vant til å kjenne fremmed lukt på "sine" ting. Det er også lurt å la rottene få felles tilgang på buret til den/de minst territoriale rottene. Mitt hjem er min borg Bak gitteret ca. 19 min. (ca. 25 minutter inaktivitet og repetisjon er redigert bort) Olifants og en gjest går bra sammen på nøytral grunn, men ikke under gitteret på gjesteburet. Ikke alle rotter har det samme behovet for å forsvare buret. Dessverre er også dette noe som kan endre seg over tid. Derfor er det fornuftigst å være på vakt. Først når rottene har tilbragt en natt i buret sammen uten skader kan du gratulere deg selv. Og håpe neste hormonelle svingning er et stykke unna... Alt er tilgitt: Birk, (t.v.) lykkelig re-introdusert til flokken etter kastrering Lenker Abstract Lean and mean rats: Some effects of acute changes in the food supply upon territorial aggression, Lore et al., Aggressive Behavior Volume 12 Issue 6, Pages 409 - 415 Tilgang til sukrose reduserte inntrengeraggresjon blant rotter. Abstract Stability of social status in wild rats: age and the role of settled dominance, Berdoy et al., Behaviour, 1995, vol. 132 (3-4), pp. 193-212 Alder, ikke vekt var mest predikativt for rang i en koloni med ville rotter. Fulltekst Phenotypic differences in behavior, physiology and neurochemistry between rats selected for tameness and for defensive aggression towards humans Albert et al., Hormones and Behavior 53 (2008) 413–421 tameness is correlated with differences in stress response (Glove aggression test) Abstract Chronic Glucocorticoid Deficiency-Induced Abnormal Aggression, Autonomic Hypoarousal, and Social Deficit in Rats, Haller et al. Journal of Neuroendocrinology, Volume 16, Number 6, June 2004 , pp. 550-557(8) As shown previously, chronic glucocorticoid deficiency facilitated aberrant attacks directed towards the most vulnerable parts of the opponent's body. Autonomic responses to social challenges were lowered by chronic, but not by acute glucocorticoid deficiency. Autonomic responses to the elevated plus-maze were only slightly affected by chronic glucocorticoid deficiency. Locomotor behaviour was not affected in either challenge Matmor original 2009-11-03 Adressen til hovedsiden er: matmor.info