Fór til rotter Jeg har en fiks idé om å vite hva jeg stapper i rottene mine. Den har utviklet seg over tid. De første tre rottene mine oppnådde en gjennomsnittlig levealder på 2 år og 4 måneder, til tross for at de spiste en temmelig tilfeldig miks av tvilsomme fórblandinger, ungenes matpakker, middagsrester, bær og grønnsaker. Likevel mener jeg at mat er viktig for rottenes ve og vel - spesielt under graviditet og amming. Det er nok av studier som viser at rottemorens diett får konsekvenser for avkommet. Her kan du lese om kommersielle rottefór og om mine viderverdigheter med å finne en god hjemmelaget fórmix. Det siste er en utfordring jeg ennå ikke har funnet en 100% løsning på. Du får nok tips, men ingen oppskrifter. Hvis du heller vil lese om spesialforpleining for syke rotter kan du gå til artikkelen om Sykekost for generelle råd, og Rottepels III for tilpasninger ved nyresvikt. Men ellers: stol aldri på reklame eller rottedietter du finner på internet!

Forskjellen mellom ville og tamme rotter i matveien

Birk lurer på hva det er til frokost-på-sengen.

Rotter er omnivore - altetere. I naturen spiser de korn (frø), grønnsaker, frukt, bær, insekter, snegler, skjell, fisk, egg og små pattedyr. Også har de et høyt kaloriforbruk! Bortsett fra spesieltilfeller som rottene ved Ullevål stadion (de ser ut til å leve fett på chips og hamburgerrester som reisende ikke tar med seg på T-banen), må ville rotter arbeide for maten. Dessuten mangler de gode, varme hus om vinteren. De brenner mange kalorier på å holde seg varme. Tamrotter har det greit. De får maten sin servert til faste tider, eller har den stående i buret hele tiden. Innendørstemperaturen er så og si konstant, og det lengste de trenger å gå er fra matfatet i bunnen av buret til den øverste hengekøya hvor det er godt å være. Tamrotter har lavt kaloribehov. Og her begynner det å bli ugreit. Lavt kaloribehov betyr at rottene får i seg mindre vitaminer og mineraler enn rotter som lever i det fri. Behovet for vitaminer og mineraler synker ikke like raskt som behovet for kalorier... Jeg er redd det betyr at den gjennomsnittlige voksne rottehannen med sine sofaputeimmitasjoner står i fare for å få lettere mangelsykdommer på "naturlig" kost, akkurat som lite mobile mennesker er i risikosonen. Altenativet er at rottene overspiser for å få i seg nok sporstoffer.

I laboratoriesammenheng har man tatt konsekvensene av ubalansen mellom kaloribehov og sporstoff-behov. Selv laboratoriefór basert på hovedsaklig naturlige ingredienser (i motsetning til blandinger med laboratoriefór med definert kjemisk innhold) blir tilsatt vitaminer og mineraler for å dekke rottenes behov ved alminnelig kaloriinntak. Etter min mening er det ingen forskjell på diettbehovene for en laboratorierotte og en kjælerotte. Derfor burde vi skule til anbafalingene fra ILAR (Institute for Laboratory Animal Research) når vi velger diett for rottene våre. Eller i det minste en allment akseptert laboratoriediett. For det er faktisk slik at standard laboratoriedietter ikke følger ILARs anbefalninger i ett og alt. Fór for laboratorierotter vanligvis et proteininnhold på 14-15% (voksne) eller 18-22% (mødre og unger), mens fettinnholdet er på henholdsvis 2-6%. Anbefalingene er på 5 og 15% for proteiner, og 5% for fett. Så laboratoriefór er ikke perfekt for voksne hanner. De skal helst ikke ha mye proteiner.

Laboratoriefór er gørr kjedelig: det same dag ut og dag inn. Laboratoriefór er likevel en god base å starte fra. Medlemmer i Norsk Tamrotteforening kan få kjøpt RM1 og RM3 gjennom foreningens nettbutikk. RM1 og R3 har et lavere fettinnhold enn anbefalingene fra ILAR, og proteininnholdet er høyt nok til å tåle litt fortynning. Sporstoff-innholdet ligger stort sett over anbefalingene. Det betyr at fóret egner seg godt til å spe ut med ferske matvarer. Mange anbefaler å gi 20% av fóret i form av "andre matvarer". Det bør imidlertid være maksimalt 20% av kaloriene, ikke 20% pr. vekt. Det er begrenset hvor mye galt du kan gjøre så lenge rottene får minst 80% av kaloriene sine fra RM-forene. Ut fra sammensetningen av RM-forene ville det være logisk å gi tilskudd i form av mat som har lavt proteininnhold og høyt karbohydrat- og fettinnhold.

Kommersiellt fór til kjælerotter

One size fits nobody

ILAR differensierer mellom rotter i vekst, rotter i reproduksjon (drektige, ammende), og voksne rotter uten spesielle behov. Kommersielt rottefór til kjæledyr er mer bygd over lesten "one size fits nobody". Hovedreglen er at voksne rotter som ikke er drektige eller ammer skal ha lavest mulig proteininnhold (så lenge det er over 5%), og et fettinnhold på 5%. Rotteunger og hunner i reproduksjon skal ha minst 15% proteiner og det samme fettinnholdet. Realiteten er et proteininnhold på 14,7-22,5% i alle blandingene, og et fettinhold på mellom 4 og 9%. Tilgjengelighet av innholdsstoffene er et annet problem. Pellets-fór er normalt laget av stoffer som tas lett opp, mens ubehandlede kornprodukter kan ha vanskelig utnyttbare mikronutrienter (viatminer og mineraler.) Unntaket er alfalfapellets. Da kan du glemme innholdsfortegnelsen. Fersk alfalfa er bra mat for rotter. Hvis du lurer på hva alfalfapellets er, kan du bare se etter de neste sorte stengene som ligger igjen i matskålen etter at rottene har fått XtraVital eller Reggie Rat, for eksempel. Faktisk er det rotteeiere i USA som kjøper alfalfapellets som bunnstrø! Fersk alfalfa er grei mat til rotter, men jeg har aldri hørt om at pelletsene blir spist, selv når rottene er svært sultne.

Når de få opplysningene man kan sjekke (slik som anbefalt proteininnhold) ikke stemmer med anbefalningene, lover det dårlig for stoffer som ikke kan sjekkes. Og det er de fleste! Innholdsfortegnelsen på posene pleier å nøye seg med mengdeangivelse for proteiner, fett, fiber, noen få vitaminer og noen få mineraler. ILAR lister opp over 40 innholdsstoffer med minimumsgrenser.

Tabell 1: Noen kommersielle kjælerottefór

Fór	Fett	Proteiner	Proteinkilder	Sporstoffer	Markedsføres som	Problem
Care + (Beaphar) 8 g/100 g rotte	5%	22,5%	animalsk +	Vit. A 13,900 IE/kg, Vit. D 1,840 IE/kg, Vit. E 158 mg/kg Cu 23,3 mg/kg, Ca 8,9 g/kg, Mg 2,4 g/kg, Na 2,6 g/kg, K 10,7 g/kg, P 6,7 g/kg	Fór til voksne og eldre rotter ikke selekterbart	Proteininhold for høyt for eldre hanner (målgruppe!) Bitene har forskjellig smak, noen er mer populære enn andre. Noen rotter er allergiske mot dette fóret, men det er heldigvis sjeldent.
ExtraVital (Beaphar) 8 g/100 g rotte	5,1	14,7%	kalkun	Vit. A 8,374 IE/kg, Vit. D 1,106 IE/kg, Vit. E 95 mg/kg Cu 14 mg/kg, Ca 7,5 g/kg, Na 2,0 g/kg, P 4,7 g/kg	Fór til rotter generellt	Forskjellige biter, sortering mulig. Inneholder alfalfapellets som rottene ikke klarer å spise. Derfor stemmer ikke innholdsfortegnelsen med hva rottene får i seg. Det er mulig at vitaminer og mineraler blir tilsatt pellets'ene...og alfalfa-pellets til større dyr pleier i å inneholde mer enn 14,7% proteiner.
Rat Complete (VerseleLaga)	5%	20%	kylling og fisk	Vit. A 15.000 IU/kg Vit. D3 1.500 IU/kg Vit. E 140 mg/kg Vit. C 50 mg/kg Ca 10 g/kg, P 8 g/kg, Cu 5 mg/kg	Fullfór "laget for å unngå fedme"	For lavt kobberinnhold ved reproduksjon (målgruppe ut fra bildet på pakningen) For høyt proteininnhold til eldre hanner.
Rat Nature (Prestige)	9%	17,5%	vegetabilsk	Vit. A 12.000 IU/kg, vit. D 1.500 IU/kg, Vit. E 30 mg/kg Ca 6 g/kg, P 4,5 g/kg, Cu 9 mg/kg Methionin 4 g/kg, lysin 8,1 g/kg	Fullfór	Forskjellige biter gjør selektering mulig Methionin og lysin for lavt for reproduksjon og vekst For mye fett til voksne rotter For mye proteiner til eldre hanner
Regal Rat (Oxbow) fórmengde/ 100 g rotte ikke oppgitt	min. 4%	min. 14%	fisk, kylling	Ca max. 12 g/kg, P min. 6,5 g/kg	Fullfór >4 mnd. Ad libitum-fóring	Fettinnhold lavere enn anbefaling (få opplysninger om konsentrasjon av innholdsstoffer, men det er mulig å lage et fullverdig fór med ingredienslisten)
Rat Menu (Sluis) fórmengde 100 g rotte ikke oppgitt	3%	18%	vegetabilsk	Vit. A 19,080 IE/kg, Vit. D3 1980 IE/kg, Vit. E 85 mg/kg, Ca 12 g/kg, P 6 g/kg, Cu 5,8 mg/kg	Fullfór	Fettinnhold lavere enn anbefalningen Kobber utilstrekkelig for reproduksjon Forskjellige biter gjør selektering mulig. Det lave fettinnholdet tilsier trolig at vektmengden pr. 100 g rotte blir større enn for fór med høyere fettinnhold.

Når fórmengden ikke er oppgitt pr. 100 g rotte har jeg antatt en kaloritetthet på 4000 pr. kg, som til laboratorierotter. Det er ut fra dette jeg har vurdert innholdet.
"Ad libitum" betyr at rottene får så mye de vil ha.

Tabellen viser etter min mening at de ferdige rottefórene, med mulig unntak av Regal Rat fra Oxbow, bare må ses som et utgangspunkt for fór. Ingen av blandingene sies å være beregnet på rotter i vekst eller drektige og ammende rotter. Ingen av blandingene er beregnet for rotter med nyresvikt (vanlig hos eldre hanner). Noen av fórene, som Prestige Rat nature er visst ikke beregnet for noen rotter!

Hvis man skal bruke disse fórblandingene til rotteunger eller til rottemødre ville jeg anbefale å bruke et som er lavt på protein og fett, og gi tilsetninger. Proteinkilden bør være dels animalsk. Det øker også sjansen for at fóret er fullverdig på aminosyrer. I og med at fóret ikke anbefales spesielt for drektige og diegivende rottemødre ville jeg ha tilsatt jern, kopper, selen og folsyre. Dette er sporstoffer hvor behovet øker drastisk hos drektige dyr. Som for gravide kvinner kan det være vanskelig å dekke behovet via vanlig kost. Aminosyren cholin kan det også være vanskelig å få nok av - både under drektighet og ellers.

Det finnes reseptfrie vitamin- og mineraltabletter som inneholder alle stoffene. Problemet er at ferdigfórene ofte inneholder vesentlig mer vitamin A, og mer vitamin D pr. kg. fór enn anbefalt. Derfor er det bedre å gi jern i form av jernmikstur, og hakke opp for eksepel fire paranøtter pr. kg fór for selentilskudd.

Fordi bare tørrfór blir kjedelig for rottene, anbefaler mange å gi 20% av fóret i form av "andre matvarer". Under graviditet vil noen spesielt egnede matvarer være egg (mye selen og cholin), quinoa (folsyre, cholin), eller tunfisk i vann på boks (selen), shiitakesopp (cholin, folsyre) samt uskallede sesamfrø (selen, kopper, jern og folsyre). Pass bare på at protein- og fettinnholdet av den ferdige blandingen ikke går i taket...

Erfaringer fra egenkomponert diett

forskjellige forslag til dietter noen nettbaserte kilder til innholdsstoffer i matvarer ILARs retningslinjer for rottefór et excel-ark og brukte noen uker på å sjonglere med matvarer. Det ble en øyenåpner.

Du finner ingen "Matmors rottemix" her foreløpig. Jeg vil ikke anbefale folk å lage sitt eget fór til rottene fra bunnen av, med mindre de er svært interessert i ernæring. Det er mye enklere og tryggere å starte med en fórbase som RM1 eller RM3, og velge noen matvarer til å blande inn eller gi ved siden av for å få en variert kost. Naturligvis kan det være at jeg bare ikke har klart å finne de riktige kombinasjonene av naturlige matvarer. På den annen side ser det ikke ut som om andre har klart det heller. Det er lett å lage en tørrblanding med nok proteiner og fett og tilstrekkelig mengde forskjellige aminosyrer til en voksen rotte som ikke er drektig eller ammer. Det vanskelige er å lage en blanding med lite nok fett og proteiner, alle aktuelle aminosyrer i tilstrekkelig mengde, og samtidig nok mikronutrienter. Husk at fórprodusentene har tilgang på rene aminosyrer vitaminer og mineraler som du ikke kan få fatt i. Jeg kan likevel gi noen tips og hint til hvordan man går fram for å lage et balansert rottefór.

Det er flere problemer med å gjenskape laboratoriediett hjemme. Fett- og vanninnholdet i mat er et av dem. Fett er omtrent dobbelt så kaloririkt pr. g som karbohydrater eller proteiner. For å lage et tørrfór som er like kaloritett pr. g. som laboratoriefór, blir fettinnholdet i hjemmelaget mat minst to til fire ganger så høyt som i laboratoriekost. Det behøver ikke være så galt - de studiene som er gjort på effekten av fettrik mat til rotter, har ikke sett på fór med 10-20% fett (i stedet for ca. 5%), men med 60% fett... Men for sammenlikningens skyld skjønte jeg fort at jeg måtte regne om fra innholdsstoffer pr. g i laboratoriekost, til innholdsstoffer pr. energimengde. Så er det det "ukjente faktoren" med at ILAR sier proteinbehovet øker ved høyt fettinnhold i kosten!

En annet problem var å finne kilder for hva som finnes i matvarer. Vi kan jo ikke få innholdet analysert. Jeg har i hovedsak basert meg på USDA National Nutrient Database. Den har mangelfulle opplysninger om innhold av iod, biotin, cholin, vitamin B12, vitamin K m. fl. Disse opplysningene klarte jeg i noen grad å finne fra andre kilder, se referanselisten. Når jeg ikke fant opplysninger om bestemte innholdsstoffer (eks. molybden) sjekket jeg hvilke matvarer som blir ansett som gode kilder til disse stoffene. Hvis svaret var: kornprodukter antok jeg at kostforslaget inneholdt en tilstrekkelig mengde. Alle rottedietter jeg har sett på er tross alt basert på kornprodukter! Seleninnholdet i mat var en spesiell utfordring. Norsk korn er selenfattig. Norsk hvete inneholder mindre enn 10% av selen i amerikansk hvete. Andre norske kornprodukter har også lavt seleninnhold i forhold til tilsvarende matvarer i USA. Derfor nytter det ikke å bruke opplysninger fra en amerikansk database for selen i kornslag. Generelle opplysninger om at "nøtter inneholder mye mineraler og proteiner" viste seg å være ubrukelige. De inneholder ikke så mye proteiner i forhold til kaloriinnholdet, og mineralinnholdet varierer sterkt mellom forskjellige typer nøtter.

Et av de virkelig store problemene ved å sette opp en database for næringsinnholdet i matvarer, er hvilke kilder man skal stole på. Forskjellen mellom opplysningene i Matportalen og National Nutrient Database kan variere med en faktor fire. Jeg har valgt å bruke National Nutrient database der det er mulig, fordi Matportalen ikke inneholder aminosyresammensetningen, og fordi NND har fyldigere referanser.

Tørrmikser med mat er basert på korn, frø og nøtter og eventuelt tørket frukt. Tørket frukt er som regel tilsatt svoveldioksid, med mindre du tørker den selv. Derfor startet jeg med å se på tørrmikser med bare korn, frø og nøtter. Som det står om under Shunamite diet: Brun ris og hirse er viktige kornslag i rottedietter. I forhold til energinivået inneholder de forholdsvis lite proteiner og fett, slik at det blir plass til animalske proteiner, soya og nøtter. Noen av manglene er lette å rette på ved å gi de riktige korn- og frøsortene. Likevel satt jeg igjen med en rekke stoffer som rottene risikerte å få for lite av.

Tabell 1: Vanlige mangler ved tørrmikser

Problemer	Løsninger
Kopper	Sesamfrø, vitamin- og mineraltabletter
Jern	Flytende jernmikstur, innmat, sesamfrø, havre, vitamin- og mineraltabletter
Selen	Paranøtter, fisk, sesamfrø, vitamin- og mineraltabletter
Sink*	Gresskarfrø, havre, vitamin- og mineraltabletter
Kalsium	Kalsiumtabletter, benmel, ben, sesamfrø
Natrium og klorid	Salt, prosessert mat
Vitamin A	Tran, vitamintabletter, vitamin- og mineraltabletter
B2 ribiflavin**	B-vitamintabletter, vitamintabletter, vitamin- og mineraltabletter, ølgjær, kyllinglever, sjampignon
B5 pantotensyre	B-vitamintabletter, ølgjær, kyllinglever, sjampignon
B6 pyridoksin	Ølgjær, kyllinglever, vitamintabletter, vitamin- og mineraltabletter
B12 cobalamin	Sardiner, kyllinglever
Vitamin D	Tran, vitamintabletter, vitamineraltabletter
Vitamin E	Hvetekimolje, solsikkefrø, paranøtter
Biotin	Kyllinglever, vitaminbjørner
Cholin	Eggeplomme
Folat	Folinsyre tabletter (reseptpliktig), ølgjær tørket og avbitret, vitamintabletter, vitamin- og minraltabletter
Isoleucin***	Tunfisk i vann, krabbe på boks, kyllingbryst
Leucin***	Tunfisk i vann, kyllinglever
Lysin***	Kyllingbryst, tunfisk i vann
Threonin***	Tunfisk i vann
Metionin***	Kyllingbryst, tunfisk i vann aminosyren er et legemiddel
Cystein***	Kyllingbryst, tunfisk, eggeplomme, broccoli

*Med nok havre i blandingen er ikke sink et problem. Men sinkbehovet øker kraftig etter for eksempele en operasjon. Derfor er det lurt å vite hvordan man skal få opp sinkinnholdet i fóret.
**økt behov under drektighet og amming
*** økt behov under vekst, graviditet og amming

Kilder