Mat for syke rotter

"Hun hadde fettlever", sa veterinæren. "Hun har nok ikke spist stort i det siste."
Men Benue hadde jo spist helt fram til jeg tok henne med på siste reis?
Ikke så mye, riktignok. Derfor hadde hun stadig fått kaloririke godbiter med ekstra fettinnhold: grøt med smør og youghurt, solsikkefrø... faktisk alt jeg hadde fått anbefalt av andre rotteeiere å gi rotter som er syke og taper seg i vekt. Men dette fettet gikk altså til leveren på henne, ikke til å bygge opp fettlagrene. Fettlever er ikke bra, såpass visste jeg. Det kan føre til ubehag, siden leveren vokser i størrelse og føles "sprengt", men det viktigste er at fettlever på grunn av sult fører rotta inn i en ond sirkel. Rotta spiser for lite, så fettlagrene brytes ned og leveren lagrer fett. Når leveren lagrer fett mister rotta apetitten og spiser enda mindre enn før. Så hva skulle jeg ha gitt henne?
Svaret fra veterinæren var langsomme karbohydrater og proteiner. Altså stikk motsatt av alt jeg hadde hørt.

Jeg gikk hjem og prøvde å finne noe fornuftig om oppfóring av magre rotter på nett. Det gjorde jeg da også, to skoler, faktisk Altså: her måtte det mer lesing til. Og den eneste metoden jeg har for å huske det jeg har lest, er å skrive om det...

Denne artikkelen handler om fóring av rotter som har vanskelig for å ta til seg nok føde. For tilpasning av diett ved nyresvikt se Farger og følgesykdommer, for slanking se Rotter på vekten.


Sårbar for sult

Det sies at selv tynne mennesker kan leve i godt over en måned uten mat. Friske folk som selv kan regulere aktivitetsnivået og temperaturen rundt seg sulter ikke ihjel i løpet av en uke. Rotter er ikke så heldige. Den høye forbrenningen deres gjør at de er mye mer avhengige av hyppige matinntak enn mennesker. Rotter tåler faste svært dårlig. Det har betydning for hvordan de bør fóres. Å fylle opp matskålen én gang daglig, hvis de tømmer den på mindre enn 18 timer, er en unaturlig fóringssituasjon. Det kan være nødvendig med rotter som skal slankes, men rotter er faktisk laget for å småspise så og si hele døgnet. Opplysningen i dette avsnittet er hentet fra forskjellige undersøkelser og representerer ikke nødvendigvis første tegn til skader. De forteller når jeg har funnet opplysninger om at skade er registrert.

Dag 0: etter 6 timer er magesekken tom
Dag 1: skjelettmusklene svekkes, begynnende leverskade
Dag 2: vekttap ca. 15%, hjerte og nyrer og milt er redusert i vekt
Dag 3: immunforsvaret er merkbart svekket
Dag 4: tarmtottene og tarmslimhinnen er skadet
Dag 6-7: 50% av rottene er døde på grunn av sult

De helt små rottene er alle mest utsatt for sult. Rottebabyer under 8 dager gamle klarer ikke å fordøye maten de har i magen hvis de ikke har høy nok kroppstemperatur. De klarer ikke å opprettholde kroppstemperaturen uten at de blir varmet av andre rotter. Følgelig kan en så liten unge sulte ihjel med magen full av melk hvis den skilles fra moren... En ung og frisk rotte kan utmerket godt komme seg etter en ufrivillig faste på et par dager, bare den får fri tilgang på vanlig mat. Etter to dager er leveren tilbake til normal vekt. Musklene bruker ca. 4 dager på å komme seg. Etter 8 dager er kroppsvekten som før. Men dette gjelder unge, friske rotter. Eldre eller syke dyr har ikke samme evnen til å komme seg. En annen sak er at når leverfunksjonen svekkes, kan matlysten forsvinne selv om rotta trenger næring. Selv for unge, spreke dyr er fire dagers faste en betydelig påkjenning. Faktisk kan to hele dager uten vekt være livsfarlig for en rotte med svakt hjerte, tre hele dager livsfarlig for en rotte med en lett infeksjon, og begge deler kan bli livsfarlig for en ellers frisk rotte hvis den får feil stell når de igjen begynner å ta til seg mat! I alle fall hvis rotta i utgangspunktet enten var fet eller temmelig tynn. Rotta dør i så tilfelle sjelden med det samme. Den kan se ut som den livner til før det plutselig går nedover igjen.

Fett eller sukker?

Jeg skrev om "de to skolene" når det gjalt å fóre opp rotter som har spist for lite. Karbo-skolen sier at rottene må fores opp på langsomme karbohydrater og ikke utsettes for mye fett. Fett-skolen sier at rottene skal ha lite karbohydrater men mye fet kost. Når det kommer til et stykke er det ikke noen motsetning mellom skolene heller: Karbo-gruppen snakker om moderat underernæring, fett-gruppen om alvorlig. Det er nemlig noe som heter "refeeding syndrome". Det er livstruende, og kan oppstå når blodsukkeret øker kraftig etter en periode hvor kroppen har tæret på seg selv. Refeeding syndrome er forbundet med kraftig underernæring, ikke med en dags faste eller moderat vekttap over tid. (Noen dyrearter er så sensitive at de kan få re-feeding syndrom etter bare et døgns faste. Det gjelder blant annet katter, men ikke rotter.) Med den kraftige blodsukkerøkningen kommer endringer i hvordan kroppscellene svelger unna mineralene fosfat, magnesium og kalium. Her skal det bygges opp! Samtidig holdes mer væske tilbake i kroppen. Dessverre er blodkonsentrasjonen av disse mineralene vesentlig for grunnleggende prosesser som hjertets arbeide, lungenes arbeide og en hel haug andre ting... Når mineralene forsvinner, og væskevolumet øker, går konsentrasjonen selvsagt rett ned. Hvis hjertemuskler og mellomgulvsmuskulatur allerede er svekket på grunn av sult-tilstanden kan man jo tenke seg hvordan det går!

*Med "moderat vekttap" mener jeg inntil ca. 10%. Hos mennesker bekymrer man seg for refeeding syndrome etter vekttap på ca. 10-15%, avhengig av andre faktorer.)

Rotter som har fastet et døgn eller to foretrekker fet mat framfor søt. De har et poeng. De første to dagene en rotte har elendig apetitt er det mulig å gi karbohydrattilskudd uten å forårsake skade. Ut over det har rotta bedre av et fettholdig tilskudd. Det er dessuten ikke likgyldig hva slags karbohydrater som gis. "Langsomme karbohydrater", sa veterinæren min. Det betyr helkorn rug, hvete, bygg eller havre. Ikke poteter, ikke ris. Langsomme karbohydrater forårsaker ikke en rask stigning i blodsukkeret, og er derfor heller ikke like farlige i forhold til refeeding syndrom. Men selv med sukkerarter som gir en rask stigning av blodsukker er det en forskjell. Glukose, blodets eget sukker, er gunstigere enn fruktsukker. Glukose er ikke like enkelt å få tak i som fruktjuice, men det kan kjøpes på apotek, og noen ganger på helsekostforretninger eller i velassorterte matforretninger. Hvis betjeningen sier de ikke har glukose, spør etter druesukker!

Vurders for alle rotter som har mistet ca. 10% kroppsvekt

  • Sinktilskudd
  • Fosfat, Magnesium, Kalium
Sinktilskuddet er for å bedre sårheling og regenereringsprosesser.
Fosfat, Magnesium og Kalium er for å kompensere for at disse stoffene forsvinner fra blodet og inn i cellene når en rotte får karbohydrater etter en sulttilstand.

NB! Det er vanligvis mer enn nok sink, fosfor, magnesium og kalium i et litt tynt kosthold for rotter. Tilskudd er bare aktuelt hvis rotta har fått i seg mindre enn 50% av nødvendig kalorimengde i flere dager. Hvis en rotte spiser så lite bør veterinær ALLTID kontaktes. Derfor tar jeg ikke med utregning av mineraldose fra tabletter.

Typisk karbohydrat-jobb

Etter narkose: gi grøt laget på sammalt, grovt mel.
Hvorfor: rotter som har vært i narkose har ofte vanskeligheter med å tygge, men kan ha glede av langsomme karbohydrater. De kan ha dårlig næringsinntak i et par dager hvis de bare settes på tørrfór.
Alternativt, gi vanlig fór men 10% glukose i drikkevannet, eller til nød fruktjuice.
Hvorfor:
10 g glukose (ikke alminnelig sukker) hindrer leverskade ved 1-2 døgns faste. Men begge de søte drikkene øker kaloriinntaket.
NB! Du får omtrent 10% oppløsning ved å løse 10 g glukose/drukesukker i 100 ml vann. Vask drikkeflaskene godt etterpå!

Typisk fettt-jobb

Rotte med mer enn 10% vekttap eller over 1 døgns faste:
  • havregrøt eller quinoagrøt laget med fett (smør, olje, rømme)
  • knust og oppbløtt tørrfór i youghurt naturell
  • noe som stabiliserer tarmfloraen
Unngås: frukt og bær

Hvorfor:
Havre og quinoa er et fete kornslag. Begge gir langsomme karbohydrater. De inneholder mye sink og mye magnesium til å være et kornslag.
Rotter får i seg flere kalorier når de får oppbløtt mat enn når de får tørrfór.
Hvis mageslimhinnen er skadet får rottene lett diaré. Tarmfloraen endres når kosten endres, og det kan skape problemer hos en rotte hvor immunforsvaret ikke er på topp.
Frukt og bær inneholder mye sukker som gir rask blodsukker-økning.

Så hva med Benue og fettleveren hennes? Vel, hennes situasjon var at hun gikk ganske langsomt ned i vekt. Hun manglet neppe sink, magnesium, fosfater eller kalium. Siden hun tross alt fikk i seg mat hver dag tror jeg ikke at en karbohydratdiett ville ha vært skadelig for henne, i alle fall ikke hvis jeg hadde begynt tidlig nok. Men er man i tvil, og veterinæren ikke gir et klart svar, er det tryggere å satse på et fett-rikt kosthold.

Referanser

Starvation and survival, Jamie Hale
Information Resources for Institutional Animal care and use commitees 1985-1999
Hepatic Lipidosis, The pet health library
Refeeding after starvation in the rat comparative effects of lipids, carbohydrates and proteins on jejunal and ileas mucosal adaptation, Buts et al. 1990
Effect of Three Days Starvation on the Phagocytic Activity of Rat Peritoneal Macrophages", Salman et al. 1997
Refeeding after fasting in the rat: effects of body composition and food efficiency Bjørnstad og Yang 1982
A tryptophan-rich diet effifiently restores sleep after food deprivation in the rat, Minet-Ringuet et al. 2004
Effects of cooling in infant rats on growth, maturation, sleep patterns and responses to food deprivation, Swanson et al. 1984
Lower recovery of muscle protein lost during starvation in old rats despite a stimulation of protein synthesis, Mosoni et al. 1998
Feeding sugar overnight maintains metabolic homeostasis in rats and is preferable to overnight starvation, Levine and Saltzman 2000


Matmor original 2010.02.25
sist endret 2011.02.04
Internettside: matmor.info