Rottepels del III: Farger og følgesykdommer Etter Pink Eye dilute passer det bra å skrive om forskjellige typer dilutes og især Ruby eye dilute. Men Ruby eye dilute kan ikke nevnes uten å komme inn på følgesykdommer først... og når jeg først sier noe om sykdommer ramler jeg like godt innom nyresvikt hos rotter på slutten av artikkelen. Dette er del III av en lengre artikkel om rottepels. For å få fullt utbytte av den bør du ha lest de foregående artiklene først. Hvis du har behov for å repetere rottefarger og rottegenetikk kan jeg også anbefale en titt innom Hawthorn Rat Varieties.

Tilbake til start

Videre til del IV

Om sykdomsfremkallende mutasjoner i fargegener

Noen arvelige sykdommer/tilstander hos laboratorierotter som har vært assosiert med bortfall av pigment og/eller bleking av pels:

megacolon blødersykdom spesielle kreftformer svekket immunforsvar allergi lungefibrose infertilitet høyt blodtrykk nyresvikt lærevansker nedsatt syn balanseproblemer Mutasjonene ser stort sett ikke ut til å ha paralleller i kjælerottebestanden, men det finnes unntak.

For ville dyr er fargemutasjoner opplagt viktig for å kunne utvikle bedre kamuflasje. Dyr som blir syke av mutasjonene har ikke nødvendigvis glede av bedre kamuflasje. Hos laboratorierotter er det kombinasjonen av fargenener og sykdom som gjør dyrene interessante. Kjælerotter blir også utsatt for en kunstig seleksjon. For eksempel viste en liten undersøkelse på Norsk Tamrotteforenings forum i 2008 at det var vanligere å ha Black-baserte rotter enn Agouti-baserte rotter, selv om Black er recessivt i forhold til Agouti. I forhold til avl på kjælerotter er det likevel ønskelig å finne fargemutasjoner som ikke går ut over helsen. Da er fargemutasjoner som har oppstått og overlevd i ville dyr vanligvis "tryggere" enn fargemutasjoner som blir tatt vare på i laboratorier eller oppdaget i dyebutikker. Himalaya-mutasjonen ble imidlertid tatt vare på i laboratorier mest fordi det var en anledning til å studere acromelanisme, ikke fordi dyrene var syke eller fordi de hadde mer galt med synet enn albino rotter. Dermed er det alt for lettvint å si at non-agouti, brown, ruby eye og albino er "akseptable" mutasjoner fordi de stammer fra ville rotter, mens himalaya, husky, blå, mink og burmese er "uakseptable" fordi de ikke er kjent hos ville rotter.

Ruby eye dilute

Man må nesten bruke et tegneprogram (sjekke fargen på pixlene) for å se at det høyre øyet er rødere enn det venstre, men det er en forskjell. Rottene stod ansikt til ansikt i nesten samme avstand fra kamera, med samme belysning og samme bakgrunn. Øyet til høyre tilhører en 6 uker gammel rotte som var blitt registrert som ruby eyed mink. Det var han sikkert da registreringspapirene ble laget, men ikke da rotta kom fram til meg... Han var nokså sikkert Havana, heterozygot for Ruby Eye dilute på mink bakgrunn. Havana har lysere pels enn vanlig mink, og øyne som starter som rubinrøde men ender som sorte.

Ruby eye dilute har vært assosiert med flere sykdommer og helseproblemer hos laboratorierotter. Noen med rette, og andre med urette. Fawn-hooded rottene (AArrhh) brukes blant annet i depresjonsstudier fordi rottene har en forstyrrelse i seretoninfunksjonen. Men mutasjonen som fører til depresjon hos rottene sitter ikke på Ruby-eye genet eller ruby eye allelen. Rotter med Ruby-mutasjonen brukes også for å studere Hermansky-Pudlak syndromet (HPS). Sykdomsbildet gir avpigmentering, blødningstendens, lungefibrose m.m. Denne mutasjonen er knyttet til Rab38. Det samme er nyresvikt. Men nyreproblemer hos rotte er multigenetisk, så rotter med Ruby eye-mutasjonen i Rab38 deler skjebne med mange andre nyresyke rotter. Dermed er spørsmålet: har vi samme allelen i kjælerottemiljøet som i laboratoriet, eller har våre Ruby eyed rotter et allele uten forhøyet risiko for blødersykdom, lungeproblemer og høyt blodtrykk/nyreproblemer? Gjelder det i så tilfelle alle rotter med Ruby eye mutasjonen, eller er det noen alleler som er trygge? Er det trygt å være heterozygot for Ruby eye, men ikke homozygot rr?

Hawthorn Rat Varieties nevner ikke at det skal være noe spesielt problem med Ruby eyed kjælerotterrotter. Ruby eye mutasjonen hos laboratorierotter er heller ikke en mutasjon som reduserer livslengden hos dyrene. Samtidig er det helseproblemer i en sidegren av stamtavlen til en av mine rotter som passer overraskende bra med blødertendens beskrevet hos Ruby eyed laboratorierotter. Noe av problemet er at disse rottene også er Blue - et annet gen forbundet med blødersykdom. Kanskje skyldes det en Rab38- mutasjon, kanskje en mutasjon i "blue"-genet, kanskje kombinasjonen av de to - eller det kan være en tilfeldighet.

Husky eye med blitzbelysning

Rotter kan ha rubinrøde øyne uten at de skyldes homozygot rr. Husky rotter har mørk røde øyne med en sort ring rundt i blitzlys. I sollys ser øyet mørkt rødbrunt ut, og den lyse kanten rundt er tydeligere. Diverse blekende gener (fortynnere) kan også resultere i at rotten har brunrøde øyne mer enn den nesten sorte brunfargen som kalles "sorte øyne".

Husky eye i sollys

Nyresvikt hos rotter

De første gangene jeg gikk til veterinær med en eldre hanrotte som hadde begynt å tisse mye fikk jeg beskjed: "Sikkert diabetes - vanlig hos rotter - ikke noe å gjøre med". Vel, jeg forsøkte jo kostholdstiltak, men kunne ikke se at det hjalp stort. Rottene fortsatte å tisse tynt og rikelig over alt, og de ble ikke mindre slappe av å øke protein- og fettinholdet i kosten. Vitsen var å gi dem mindre karbohydrater, og spesielt de raske karbohydratene. Jeg prøvde også å gi dem grønn te å drikke for at de skulle få i seg antioksidanter når frukt- og bærporsjonene gikk ned. Grønn te har vært prøvd på en liten gruppe rotter og viste seg å beskytte mot utvikling av diabetes, og det var lett å få i rottene.

Neste gang jeg kom trekkende med en eldre han med økt urinproduksjon og slapphet, var det fordi jeg trodde han kanskje hadde sirkulasjonssvikt også. Men nei, hjertet var helt fint! Denne gangen traff jeg imidlertid en veterinær som hadde hatt rotter selv. Hun fortalt meg at nyresvikt faktisk var et større problem hos eldre rotter enn diabetes og hjertesvikt. En urinprøve med Multistix kostet bare tre små tiere. Og det manglet jo ikke på prøvematerialet, for å si det slik. Det var bare å sette ham i et helt tomt reisebur en stund, så kom dammen vi trengte. Rotta testet negativt på alt unntatt proteiner og blod i urinen - typisk resultat for nyreskade.

Det er ikke noe lettere å behandle nyresvikt enn det er å behandle diabetes hos rotte. Uheldigvis kan det kostholdet som passer for en diabetisk rotte være skadelig for en rotte med nyresvikt og vice versa. Derfor anbefaler jeg på det sterkeste å få tatt urinprøver hvis du har en rotte som begynner å tisse mye. En rotte med nyresykdom skal ha lite proteiner og lite salt, men kan godt få mer karbohydrater. Hvis de to første "diabetikerrottene" mine faktisk hadde nyresykdom og ikke diabetes, er det ikke rart de ikke ble friskere. Effekten av å erstatte noe av karbohydratene med proteiner var kanskje å gjøre dem sykere... Beklager, Pip og Squeek, men dere ble jo godt over to år likevel. Dessuten var det ingen av dere som gikk noe særlig ned i vekt, så nyresvikten kan ikke ha vært alvorlig.

Jeg har funnet anbefalninger på internett om å erstatte deler av fóret med linfrø ved nyresvikt hos rotter. Linfrø har mange gode egenskaper, men lavt proteininnhold har de ikke. Det ligger på ca. 20%, altså mer enn den ferdig kjøpte fórblandingen jeg starter med! Hvis du lurer på næringsinnholdet av matvarer kan du prøve matvaretabellen i Matportalen.

Om dietten hjalp den rotta som fikk diagnosen? Etter et par dager så jeg en moderat effekt. Han rørte mer på seg enn før, så han var ikke like slapp. Marineringen var det ikke blitt slutt på - han trengte å drikke og tisse mye for å kvitte seg med avfallstoffene når nyrene ikke var like effektive som før. Det betød hyppig hengekøyevask, og dessuten at gammer'n måtte vaskes med jevne mellomrom for å være sosialt akseptabel. Men etter en uke kom jeg på at han faktisk ikke hadde vært våt på magen på flere dager. Hengekøyene stinket ikke mer enn vanlig. Han var ikke helt som før, men livskvaliteten ble opplagt mye bedre. Det var det viktigste, samt at han slapp å bli feilbehandlet. Vi fikk noen gode kosestunder de neste 1 1/2 månedene. Så begynte han å bli fuktigere på magen igjen. En uke senere ba han om hjelp... Fra den ene dagen til den andre fikk han bustepels, mistet interessen for mat, ville ikke drikke, klødde seg til blods og avviste de andre rottene. I stedet hengte han seg på meg og ville ha kontinuerlig trøst. Trøst fikk han, og en sprøyte hos veterinæren å sovne inn på. Dietten hadde gitt han nokså en måned og tre uker til å leve. Det er ikke så lenge, men likevel en merkbar prosentandel av et rotteliv.

Videre til del IV