Kjøp av rotter

Denne siden handler ikke om hva du bør vite om rotter når du kjøper rotter. Det kan du finne mange andre steder. Et bra sted å starte er for eksempel Mattilsynets brosjyre om hold av tamrotter. Siden her handler i stedet om hva du bør vite om kjøpskontrakter når du kjøper rotte fra en privatperson, i motsetning til profesjonell oppdretter eller dyrebutikk. Enkelte småskala oppdrettere skriver nemlig kjøpekontrakter som legger begrensninger på "bruk" av rottene, langt ut over det Dyrevernlovens bestemmelser. Ordlyden er nok ikke alltid så gjennomtenkt - det har vært mye kopiering ute og gått i rottemiljøet. Etter min mening er disse kontraktene i strid med god forretningsskikk, og vil ikke holde i en rettssal. Jeg anbefaler at du ikke går inn på en slik avtale. Det som følger er min private forståelse av lovverket, og jeg er ikke jurist. Men hvis du vil vite hvordan en kontrakt jeg er villig til å undertegne ser ut, så ta en titt på kontraktsforslaget. Forslaget har både en informasjonsdel og en avtaledel. Jeg har også et utkast til en fórvertsavtale jeg ikke ville kvie meg for å skrive under på.

Eie eller leie

Hva vil det si å kjøpe en rotte? Hva er et kjøp?
Et kjøp er en spesiell type avtale. For kjøp mellom to privatpersoner - og det inkluderer i alle fall de fleste rotteoppdretterne i Norge - gjelder Kjøpsloven. (I Danmark gjelder Købeloven, og i Sverige Köplagen. De er nokså, men ikke helt likt formulert. Forskjellene spiller ingen rolle i dette tilfellet.) Det viktigste med loven er selve navnet, og at dyr er med i kategorien ting som kan kjøpes.
For å få vite nøyatig hva som menes med kjøp av "ting", må vi vite hva som er sedvane. Og i følge forelesninger på jusstudiet betyr kjøp av ting:
en overføring av eiendomsrett mot betaling, jfr.

4.2 Eiendomsretten
Eiendomsretten gir eieren rett til å råde over tingen; faktisk (fysisk) ved å kunne bruke, forbruke, ødelegge tingen; rettslig ved å kunne selge, pantsette, gi bort etc. Både den fysiske og rettslige rådighet har en positiv og en negativ side. Eiendomsretten er negativt avgrenset. Begrensete rettigheter er positivt avgrenset. Når det foreligger en eller flere begrensede rettigheter – som kan være stiftet ved avtale, hevd, ekspropriasjon mv. – foreligger en funksjonell deling av eierrådigheten.

(fra forelesninger i allmen formuerett)

Denne forståelsen av eiendomsretten er lik i de nordiske landene. I følge forelesningene på jusstudiet er det altså mulig å avtale begrensninger i råderetten i en kjøpskontrakt. Men hvis begrensningene blir for store, har det ikke foregått noen overføring av eiendomsrett.

Fra skatteetatens Lignings-ABC 2006:

Hvis det er tatt forbehold i forbindelse med en overdragelse, kan de eierbeføyelser som er holdt tilbake være så vesentlige at en ikke anser eiendomsretten for å være overført, se HRD av 6. mai 1997 i Utv. 1997/738.

Sedvanen ved salg av ting - inkludert dyr - er nemlig at eiendomsretten ikke er avgrenset. Man har full råde- og disposisjonsrett over det man kjøper.

Etter min mening er det to forhold som gjør en del salgskontrakter for rotter ulovlige. Det ene er at man kaller det et salg, når det dreier seg om leie eller sameieinngåelse. Det andre er at kontraktene gir urimelige fordeler til den ene av partene (oppdretter). En rotte som er blitt mer enn noen få måneder gammel representerer normalt bare to verdier for eier(ene): kos, og muligheten til reproduksjon. Reproduksjon innebærer alltid en risiko for dyret - hanner kan bli aggressive etterpå, hunner kan dø. Hvis oppdretter kan forlange at dyret brukes i avl, er det bare den ene parten som lider et tap om noe går galt. Oppdretter, derimot, vil vinne på situasjonen - enten ved å ta avlsdyret i bruk selv, eller å la det inngå i et tjenestebyttenettverk. Mer vanlig er det at oppdretter vil begrense avlen. I noen sjeldne tilfeller er det riktig av oppdretter å opplyse den nye eieren om at avl antagelig ville være i strid med Dyrevernloven. Det trenger man imidlertid ingen begrensninger i kontrakten for å gjøre! Det vanlige er at begrensningene i kontrakten brukes av oppdretter til å kontrollere markedet av stamtavlerotter. Igjen et forhold som kun er til glede for oppdretter, hvis den andre parten hadde et forskjellig syn på hvilke rotter som bør eller ikke bør parres.

Leieavtaler, bortsett fra avtaler om leie av fast eiendom, er regulert av Avtaleloven, og eventuelt Kredittkjøpsloven.
Avtalelovens har nettopp noe å si om brudd på god forretningsskikk:

§36:
En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.

Det er mange andre forhold med kjøpskontrakter for tamrotter som også kan anses som urimelige og ensidig bindnende. Den som kjøper eller leier, har beskyttelse i lovverket mot å bli utnyttet. Det er mulig å få kjent urimelige kontraktsvilkår ugyldige. Men i praksis er det ingen som vil være villige til å ta en slik sak for retten, gitt levetiden på rotter.

Kjøp fra oppdrettere i Sverige, Finland og Danmark

Selve kjøpet foregår normalt etter reglene i rottens opprinnelsesland.
Hvis man bor i Norge og vil kjøpe og importere en rotte fra Sverige, Finland eller Danmark, får man bare kjøpe fra oppdretter. Det er ikke lov å kjøpe fra en dyrebutikk. Og for å få ta med seg rotten til norge, må han ha dispensasjon fra importforbudet fra norske myndigheter. Det later til at myndighetene har sluppet litt opp for import av rotter til kjæl. Tidligere var det en forutsetning for å få søknaden godkjent, at det ble importeres avlsdyr. Tillatelse til kjøp av avlsdyr er svært vanskelig å få, siden helseattesten krever informasjon som normalt ikke er tilgjengelig for kjælerotter.