Da vi fikk tre sprettne, tillitsfulle smårotter i hus, begynte vi å synes rotter var fantastiske kjæledyr!
De avdøde rottene har fått sin egen minneside.
|
Vi syntes rotter var fine kjæledyr den gangen vi bare hadde tre til dels menneskesky kastrater. Da vi fikk tre sprettne, tillitsfulle smårotter i hus, begynte vi å synes rotter var fantastiske kjæledyr! De avdøde rottene har fått sin egen minneside. |
Foreløpig har ikke Skat blitt den pølsa jeg var redd for. Noen slank rotte er han ikke, men han har bare en litt buttete babyfasong. Aktivitetsnivået er fortsatt ganske høyt. Når jeg løfter ham har han som regel heng, men han er ikke like slapp som Wesen.
Wesen 2m
T.v. Azlon 17 måneder gammel
Azlon er den største av guttene og har vært det fra første dag. Størrelsesforskjellen ned til Olefin var likevel så liten at jeg har måttet klippe hakk i pelsen deres for å vite hvem av dem jeg har foran meg. Derfor tok det til før jeg klarte å holde styr på personlighetene deres. Det var bare når jeg så hakket i pelsen at jeg visste hvem som gjorde hva. Men Azlon søkte meg ut litt oftere enn Olefin gjorde. Nå er det blitt lett å skille mellom dem: Azlon har mer porfyrin rundt øynene, han er mer bredbygd og beveger seg roligere. Han er også deilig slapp i kroppen når jeg gir ham magekyss. Dessuten hender det han legger seg ned ved siden av meg for å bli klødd i nakken. Det det startet han med allerede i 3-måneders-alderen. To og en halv til tre måneder gammel ble han introdusert til den voksne Humle. Som den største av de små var det ingen overraskelse at Azlon hadde et mer selvsikkert kroppsspråk overfor Humle enn de andre smårottene. Han var raskets ute til å vise at han ikke var er en baby lenger, og forventer å bli behandlet med en viss respekt. Samtidig visste han svært godt at det ikke er ham som er sjefen, og introduksjonen gikk veldig fint. 6 1/2 måned gammel ble Azlon introdusert for en godt voksen kastrat. Også denne introduksjonen gikk meget bra. Azlon aksepterte at kastraten bestemte hvor skapet skulle stå, men var ikke redd for å tilby kontakt. Sommeren 2011 ble Azlon luftet daglig i noen uker sammen med en nesten 2 år gammel intakt han uten introduksjonserfaring. Azlon var svært tolmodig meg gamlingens nykker og sære kroppsspråk.
Azlon anså seg tidlig som sjefen blant brødrene. Både Elastan og Olefin ønsket det annerledes, men det så ut til at Elastan og Azlon var skjønt enige i at Olefin ikke kom med i betraktningen. Heldigvis gikk det pent for seg. Guttene hadde brytekamper hvor de prøver å vippe hverandre overende, det var alt.
Da Azlon var 4 1/2 måned gammel overlot pappa Mania ham rollen som daglig leder. Mania var blitt for skrøpelig, og Humle syntes det var greit at andre styrte så lenge han fikk gjøre som han ville. Senere kom det en periode hvor jeg ikke visste hvem av Azlon og Elastan som var sjef og NK. I 8-måneders alder virket det som om Azlon trakk seg tilbake, men kort tid etter at han fylte 12 måneder overtok han sjefsstolen på nytt. Da Elastan ble pappa bestemte agouti'en at han måtte være pater familias, så nå er Azlon beta igjen.
Bortsett fra porfyrinen rundt øynene, og litt neselyder som har kommet og gått av seg selv etter 6 måneders alder har Azlon bare én skavank fram til ca. 16 måneders alder: Neglen på storetåa på venstre bakfot krummer seg skjevt, og er både tykk og porøs. Han er ikke flink til å holde klørne korte selv. En morgen trodde jeg at han hadde fått urinvegsinfeksjon. Det luktet infeksjon, og han hadde bustepels og følte seg ikke vel. To timer senere da vi skulle ut til veterinær var lukten borte og han virket helt frisk. Sannsynligvis har han hatt en penispropp som han klarte å fjerne selv. Han var rett over 12 måneder. Før Elastan ble brukt i avl ved 13 måneder ble både Azlon og Elastan undersøkt ved røntgenbilder med tanke på lungeproblemer på grunn av neselydene. Lungene deres var helt normale. Ved 17 måneder synes jeg ganglaget hans begynner å si: gammelrotte. Han ligger litt lavt i terrenget med bakpartiet, og er mer forsiktig når han klatrer på bena mine. Noe av forsiktigheten kan skyldes dårlig syn.
Jeg hadde håpet at Azlon kunne få anledning til å reprodusere seg, men nå blir det ikke noe av. Grunnen er eksem. Det har rammet fler rotter i slekten og krever ganske intensiv behandling. Jeg trodde Azlon kom til å gå fri, for de andre slektningene hans som var eller er plaget, fikk det da de var mye yngre. Azlon var hele 17 måneder fikk eksem, på bakparten. Det kan være flere grunner til at det ikke har grodd. Jeg har sett Olefin dra av skorpene. Først satte jeg Azlon sammen med småguttene og Elvira i håp om at såret får være i fred. Så gav jeg hele gjengen en middkur, siden det kom noen kloremerker ved skorpene og alle sammen klødde seg. Azlon er antagelig for tykk til å klare å vri seg rundt til å bite seg selv i området over halen. Det er bare så vidt han klarer å klø seg der. Såret ble litt bedre med sinksalvesmøring og ro. Gruppene ble satt sammen igjen. Men etter en tid ble såret verre. Nå står Azlon sammen med Hampus, blir smurt med Fucidin 2 ganger daglig og får prednisolon. Prednisolonen gjør ham blid og matglad, men foreløpig har jeg ikke sett noen effekt på såret.
T.h. Hampus 17 mnd.
Hampus er gutten som fikk haletuppen amputert ved fødsel. Han fikk tidlig kallenavnet "Stump", men Hampus høres hyggeligere ut enn å være
oppkalt etter en skade. Hampus var utlånt til Kesia som burkamerat for kastraten Vetle etter at gamelrotten til Kesia døde. Hampus kom imidlertid hjem etter bare to uker på grunn av hjemlengsel og frustrasjon. Du kan lese mer om
hva som skjedde - og heldigvis ikke skjedde - under Hampus - rotte med hjemlengsel. Han liker fortsatt ikke å dra på besøk til noen, selv når han har med seg brødrene.
Han startet ut mer tilbaketrukken enn de andre brødrene, i alle fall overfor andre rotter. Hampus har også vært senere til å utforske enn de andre. Men jeg tror han er en tenker! Da han ble introdusert for
Humle gjorde han en del smarte ting - som å sørge for å nærme seg Humle med munnen veldig tydelig full av mat når han kom for å snuse. Dermed visste Humle at
Hampus ikke var ute etter bråk. Ca. 6 1/2 måned gammel ble Hampus introdusert for en godt voksen kastrat. Denne gangen var Hampus den vanskeligste av brødrene. Han presset kastraten litt for hardt uten egentlig
å gjøre noe galt, men kastraten var redd og gav han et lite bitt. Det syntes ikke Hampus noe om. Dermed tok det over en uke å ekstra å introdusere ham i forhold til hva brødrene brukte. Til gjengjeld passet han ganske bra personlighetsmessig med kastraten. Vetle foretrakk Olefin og Hampus framfor
Azlon og Elastan. Siden Kesia likte Hampus bedre enn Olefin ble det Hampus som flyttet ut, men altså bare for en kort stund. Senere har han vært luftet sammen med en intakt han på nær 2 år uten introduksjonserfaring. Da tok Hampus på seg megler-rollen og la seg pladask ned mellom gamlingen og
den rotten gamlingen truet. Han har fått mer selvtillit.
Hampus har ikke vist tegn til å ønske seg å bli sjef blant brødrene. Han virker ikke engstelig for mennesker. Når jeg løfter ham opp spreller han først, men etter et par sekunder blir han helt slapp og bare henger. Han er også avslappet i forhold til gjester i rottebua. Omtrent da han ble 7 måneder utviklet han en form for dype gryntelyder. Ellers virker han helt frisk.
T.v. Elastan 16 måneder gammel
Elastan startet som den nest største gutten, og den første til å begynne å oppdage omverdnen. Da ungene begynte med fast føde gikk han ikke like raskt opp i vekt som søsknene, så i en periode var han den minste av guttene. Nå er han nest størst igjen. Han fikk kallenavnet "Vandreren" allrede før han hadde åpnet øynene. Nå kaller jeg ham "Sprettball". Elastan gikk ikke og diltet ikke, han sprang. Hvis det stod en annen rotte i vegen, hoppet han elegant over! Med alderen fører han seg likevel med litt mer verdighet. Elastan er vanligvis den første til bur-døren, og opp og ned av skulderen min tre ganger før de andre klatrer ut. Hvis jeg løfter ham opp kan han henge slapt uten å sprelle, i alle fall noen sekunder... Elastan liker godt å bli klødd litt røfft og kommer gjerne for å bli krafset godt på flankene. Da hender det han slikker meg til takk. Ved introduksjon til Humle hadde han et veldig barnslig kroppsspråk, og slapp unna med det. Han kunne ta seg større friheter overfor grinebitteren enn de andre små fordi Humle skjønte det bare var lek. 6 1/2 måned gammel ble Elastan introdusert for en godt voksen kastrat. Han laget ingen problemer i bli-kjent-prosessen, og var den første av fiberguttene som våget å dele hengekøye med kastraten.
Elastan kunne godt tenke seg å være sjef blant brødrene. En stund prøvde han å imponere Azlon med å vise hvor sprek han var. Azlon lot seg ikke forstyrre av det - han visste hvem som er størst og sterkest. Elastan aksepterte at han ikke fikk være Daglig leder i buret. Rett før 6 måneders alder ble jeg imidlertid usikker på hvem som er sjef. Elastan hadde et lite oppgjør med Humle (det gikk meget pyntelig for seg - han dyttet gamlingen i siden, og gamlingen gav seg.) Om det betø at Elastan ble sjef vet jeg ikke. Men Elastan hadde en vekstspurt som kunne tyde på noe slikt... Ved ca. 9 måneders alder var Elastan definitivt sjef. Men rett etter at de fylte 12 måneder tok Azlon sjefsstolen tilbake. Det varte i under to måneder. Rett før Stjerneguttene flyttet inn ble Elastan sjef på nytt. Det blåser på toppene. Heldigvis har begge vært støe og fine alfa'er, og ingen av dem har forsøkt å skade hverandre under kuppene.
Elastan taklet fint et par netters overnatting i fremmed rottehjem. Han har fin helse men noen svake neselyder som kommer og går. Som for Azlon viste ikke lungerøntgen tegn på infeksjon. Elastan fikk dermed lov å parre seg med RatRace's Ørn med skarre-R i begynnelsen av november 2011. Det ble full klaff med 10 unger på første forsøk i form av Stjernekullet. Jeg har bare merket én endring av personlighet etter parring: Elastan tåler ikke å slankes lenger. Da jager han alle fra matskålen. Men han er fornøyd med å få sin egen lille matskål i ett hjørne, mens de andre deler på en stor skål...Fram til han var over 18 måneder holdt han alltid neglene sine behagelig korte. Da han ble 19 måneder måtte jeg til med neglesaks for første gang. Han hadde fått en gammelmannsnegl som krøllet seg rundt den ene stortåen på høyre bakfot. De andre neglene på samme foten var også lange, så antagelig er han blitt litt stiv i ryggen.
T. v. Olefin 17 mnd.
Olefin var lenge såpass lik Azlon at jeg måtte klippe hakk i pelsen hans for å skille dem fra hverandre. Før var det bare når seg så hakket at jeg visste
hvilken av dem jeg hadde foran meg, så det tok lengre tid å plassere personligheten hans. Nå ser jeg også at han er smalere bygd enn Azlon, ikke har porfyrinflekker rundt øynene, og er bråere i bevegelsene.
Han kunne være ganske spoinkete, til tider like mye som Elastan! I godt voksen alder er det ikke så mye sopink igjen.
I likhet med brødrene blir han helt slapp i hånden min når jeg har holdt ham noen sekunder. Jeg vet fra introduksjon til Humle at
Olefin og Azlon var mindre tilbøyelige til å gi seg enn Hampus og Elastan. Ved 6 1/2 måned var forholdet endret.
Olefin var riktignok den eneste av de fire Fiberguttene som reiste bust da det kom en fremmed kastrat inn i rottebua,
men han var den som raskt kom best ut av det med den godt voksne kastraten.
I tre til fire måneders alder var Olefin en ihuga hengekøyedreper og så det som sin oppgave at klærene våre hadde nok luftehull... Olefin syntes at han burde få sjansen til å bli sjef blant brødrene. Det syntes ikke Azlon og Elastan. Når han prøvde seg på en av dem risikerte han å få begge mot seg. Heldigvis foregikk kampen ved at de forsøkte å velte hverandre eller presse hverandre ned, ikke ved boksing, spark eller bitt. Olefin har akseptert at han ikke får være Daglig leder. Men da han hadde fylt 11 måneder fikk han en fiks idé om at klær er noe vederstyggelig. Han nafset aldri på bar hud. Men han kløp tilsynelatende helt umotivert i hud som er dekket av klær, og forstod ikke hvorfor han ble irettesatt. Riktignok laget han ikke hull i klærene lenger, men plagsomt var det likevel. Når han ikke var opptatt av å klype var han svært fornøyd med å bli klødd, og kvitterte med å slikke meg på fingrene eller rense neglene mine. Jeg skjønte etterhvert hvor problemet lå: han var konstant sulten og irritabel på grunn av slankekur. Da guttene hadde oppnådd en pen vekt og jeg kunne øke matmengden igjen ble Olefin straks mye hyggeligere. Dette gjentok seg ved neste slankekur, hvor han dessuten begynte å nappe skorpen av et sår på bakparten til Azlon. I og med at Olefin er den av brødrene som minst trenger å slanke seg blir det nok ikke flere slankekurer på ham.
Olefin gjennomgikk fremmed rottehjem-testen med overnattinger høsten 2011. Han hadde glatt pels hele veien, og lot seg ikke affisere av nye guttelukter. Han er fin og frisk men har litt neselyder av og på. Slik har det vært siden han var rett over 6 måneder.
Alle fiberguttene har lett forhøyet proteinnivå i urinen, men det har de hatt siden babystadiet og skyldes Wistar-mammaen.