Da vi fikk tre sprettne, tillitsfulle smårotter i hus, begynte vi å synes rotter var fantastiske kjæledyr!
De avdøde rottene har fått sin egen minneside.
|
Vi syntes rotter var fine kjæledyr den gangen vi bare hadde tre til dels menneskesky kastrater. Da vi fikk tre sprettne, tillitsfulle smårotter i hus, begynte vi å synes rotter var fantastiske kjæledyr! De avdøde rottene har fått sin egen minneside. |
Eremite var skrapkaka i kullet - den lille som jeg ikke var sikker på om kom til å overleve. Heldigvis hadde han viljen. Nå er han ikke så liten lenger - og viljen er like stor. For eksempel tok det en uke å få introdusert ham til Guiness, fordi Eremite slett ikke vill slippe den voksne, fremmede hanne innpå seg. Heldigvis var Guiness tolmodig og nærmet seg forsiktig men sikkert. Nå har Eremite det kjempefint sammen med onkel Nøkken, Rover og Guiness. Heldigvis har han også normal interesse for menneskekontakt. Han ble litt snufsete for noen dager da Guiness fikk lungebetennelse, men det gikk over av seg selv uten behandling.
Saga er en søt hunnrotte i sin beste alder. Hun er kontaktsøkende, men har for mye energi til å bli sittende lenge og koses med. Den siste måneden har hun roet seg litt og begynt å legge litt på seg. Hun fungerer fint i flokk. Det er lagt avlsplaner for henne, med søsteren Edel som stand-in hvis noe skulle skurre.
Edel er litt, men ikke særlig mye mer tilbakeholdende enn Saga. De to er egentlig svært like i størrelse og gemytt, men det er altså søsteren som jeg har foretrukket i avlssammenheng. Begge har fin helse og fungerer bra i flokken.
black RED, toppøret og glattpelset født 29.07.2013 fra Eventyrkullet.
Selkie er en stor og fin jente, og hverken hyperaktiv eller uvanlig passiv så langt. Fram til hun ble drektig hadde hun ikke vært syk. Da fikk hun stafylokokkinfeksjon i huden
og måtte ha behandling for dette.
Personlighetsmessig er hun like
kontaktsøkende som Rusalka, men hun hadde litt lettere for å pipe hvis hun synes hun har blitt holdt for lenge. I alle fall overfor meg - men datteren min
synes Selkie var lettere å håndtere enn Rusalka. I 4-måneders alderen var det ingen forskjell på hvordan de to oppførste seg overfor meg, og ved 5 måneder
var hun mer avslappet enn Rusalka - så derfor har ble hun brukt i avl. Selkie har ikke vært gjennom babyintroduksjon, men hun oppførte seg fint
ved introduksjon til voksen hunnrotte da hun selv var 7 måneder. Hun var en mor som virkelig gav alt: var knapt nok ute av sovehuset for å spise de første dagene etter fødsel, og den første uken sprang hun tilbake til ungene så fort jeg åpnet døren. Senere slappet hun mer av,
men hun er den eneste av rottemødrene her som har hatt lavere vekt etter amming enn før parring.
Siden hun fikk babyer har Selkie slitt med kløende utslett som har en tendens til å bli infisert. Hun har fått flere omganger med langtidsvirkende steroidinnsprøytninger. Det virker bra nok til at utslettene nesten blir borte - men når effekteng går ut tar det bare et par dager før hun har klort seg opp godt og grundig. Planen er å forsøke å behandle henne med orale immundempende midler konstant. Fordi utslettene hennes lett blir infisert står Selkie i bur sammen med de andre to utslettsrottene. Jeg vil ikke ta sjansen på at flere rotter får infiserte sår. Når sårene er nesten borte er Selkie en fornøyd og kontaktsøkede rottedame, men når de blusser opp liker hun forståelig nok ikke å bli tatt i og få sårene stelt. Hun fungerer fint sammen med de andre to pasientene, og luftes sammen med Sandy og resten av familien.
mørk RED, toppøret og glattpelset, født 29.07.2013 fra Eventyrkullet.
Huldra er søster til Nøkken, Selkie og Rusalka. Hun bor her midlertidig før hun skal til Black Nenne - kanskje. Det har vist seg vanskelig å få administrert flytteprosessen til Vestlandet. Den første eieren omplasserte henne uten å gi beskjed om hvor hun havnet, men da hun ble annonsert for omplassering på nytt fikk jeg tak i henne. Foreløpig bor hun her og har det bra med familien og Sandy.Huldra er liten i forhold til de andre slektningen, noe som betyr at hun er en nokså normal til litt lang hunnrotte. Hun er slankere enn de andre og litt mer spretten. Noen ganger er hun veldig nyskjerrig og tar kontakt, men for det meste ser hun på meg som et springbrett til opplevelser når hun blir hentet ut av buret. Når hun sitter på armen min er det helt greit å bli gnukket litt på, men så får det være nok. Overfor burvenninnene er hun adskillig mer sosial. Hun har tatt pent imot babyrotter og taklet fint å bli satt inn i jenteburet.
Huldra har bra helse. Hun laget litt neselyder da hun ble omplassert hit, men det gav seg etter kort tid.
lys RED, toppøret og glattpelset, født 29.07.2013 fra Eventyrkullet.
Nøkken var den uheldige gutten som brakk benet godt og grundig da han var to uker gammel. Heldigvis har han grodd sammen igjen og lar seg ikke merke med
feilstillingen, foreløpig i alle fall. Han har utmerket seg som en gutt som unngår konflikter men trives med andre rotter.
Bortsett fra benbruddet har han ikke hatt noen helseproblemer. Jo, han skremte meg med en diger hevelse på et forben, men det skyldes trolig fall fra en
hengekøye i forbindelse med at Rover tok over som sjef. Overfor mennesker er han kontaktsøkende og fin. Nøkken bodde først sammen med Rover og ble luftet
med Skat og bestefar Samiel. Da han ikke lenger trengte proteinrikt fór slo jeg sammen guttegruppene. Nøkken trivdes godt med gamlingene, og savnet nok
bestefaren da han døde. Han er dessverre blitt stor og feit... men er en riktig verdig rottemann.
I 7-månedersalderen ble Nøkken luftet sammen med fremmede voksne hanner over tid, og det taklet han fint. Han ble introdusert til sin slektning Eremite da Eremite var 5 uker og han selv var snart et år. Nøkken oppførte seg pent. Da han var rett over året hadde han en fin introduksjon til Guiness, som da var litt over 2 år. På grunn av gemyttet anser jeg Nøkken som avlsegnet hvis han beholder helsen noen måneder til. Han har litt for mange mannlige slektninger som har dødd før 18 måneder av antatt hjertesvikt til at jeg vil bruke ham i parring tidlig. Foreløpig ser helsen bra ut. Da burkameraten Guiness fikk lungebetennelse ble Nøkken snufsete noen dager, men kom seg så uten behandling.
Lille Rover fikk en tøff start på oppholdet her. Skat, som har vært litt dominant men aldri tidligere aggessiv, fikk tak i halen til Rover på vei ut av sovehuset. Først så det ut til å gå bra, men såret ble infisert. Til tross for plagene og medisineringen var Rover en herlig, menneskekjær unge som glad og fornøyd klatret opp i hånden min og satt og bruxet og slikket meg mens han ble klødd i nakken.
Videre introduksjon gikk i små skritt. Rover hadde først selskap av andre hanner noen timer hver dag, og har lå til og med og sovet på ryggen til Skat, men overfor rotter var han av den nervøse sorten allerede før bittet og han ble selvfølgelig ikke bedre etterpå. Etter mye hyl og skrik slo han seg til ro i bur med noen av feriegjestene mine. Siden Skat var variabel fikk Rover en baby til kamerat. Han kunne luftes sammen med Skat og Samiel, men lenge ble han fortsatt vettskremt hvis jeg prøvde å sette dem i samme bur. Han syntes til og med det var vel mye med tre babyer. Da ble han stiv i kroppen ved løft og holdt seg helst for seg selv i buret. Heldigvis taklet han Nøkken alene uten brødre. Dessuten var det ikke noe problem å lufte ham sammen med Skat og Samiel. Da Nøkken ble stor nok til å spise voksenfór var det heldigvis mulig å sette alle guttene i ett bur.
I 14 måneders alder gjennomgikk Rover en vellykket introduksjon til den litt over 2 år gamle Guiness. Han har også vært gjennom enda en grei babyintroduksjon, til Eremite.
Pr. 15 måneder hadde Rover aldri vært syk ut over infeksjon i halebittet. Så fikk han en luftveisinfeksjon da den eldre burkameraten Guiness fikk lungebetennelse. Rover ble behandlet med Baytril og ser ut til å ha kommets seg. Han har en forstørret talgkjertel på ryggen som jeg har måttet klemme ut innholdet av noen ganger.
Mens vi ventet på at Matmors Nøkken skulle bli stor nok, bodde Rover midlertidig som gjest hjemme hos de forhenværende gjesterottene. Av en eller annen grunn tolererte de at vesle Rover prøvede å legge dem på rygg og tråkke på dem. Jeg kaller ham Røver'n. Han ser ut som en ordentlig røver...men normalt er han en skikkelig pingle. Innimellom reagerer han på (antagelig) lyder vi ikke hører, og blir skremt. Likevel ble han alfa etter at Samiel døde. Overtagelsen var ublodig, men jeg mistenker Rover for å ha dyttet de andre ut av hengekøyene. Både Skat og Nøkken fikk nemlig hver sin digre hevelse og måtte ha Metacam i noen dager. Senere overtok Nøkken som sjef, og Rover synes faktisk det er svært behagelig. Fordi Rover har tålt introduksjoner og har hatt bra helse fram til over året anser jeg ham som avlsegnet. Han ser nå svært distingvert ut med hvite hår på nesen.
toppøret, glatthåret Golden himalayan f. 20.02.2013 fra Britiske byer-kullet
Sandy kom i retur fra eier og ble annonsert ledig for omplassering til det rette hjemmet, men etterhvet ble jeg overbevist om at det rette hjemmet var her... Hun er en aktiv og frampå rotte som skled rett inn i flokken her og
veldig menneskevennlig. Hun er vant til barn og dyr, og selv om hun er for ung til å sitte stille særlig lenge er hun veldig "glad for å se deg!" med slikking og stell. Hun har et nydelig heng. Dessverre, rett før Sandy fylte 6 måneder skjedde det noe med oppførselen hennes. Hun begynte å få veldig tydelige løpetider, og hun begynte å nappe i fingre. Nappingen kom uforutsigbart: i det ene øyeblikket kunne hun slikke oss, for så å ta tak med tennene og klype. Hun har også bitt et av barna min en gang.
Sandy ble undersøkt for cyster på eggstokkene, siden symptomene kan minne om denne tilstanden. Noen cyster ble ikke funnet, men siden adferdsendringen kom samtidig med at hun begynte å få veldig tydelige løpetider er det sannsynligvis
hormonellt betinget. Adferden hennes med rotter er like fin som før. Hun tok svært pent imot babyene til Ada da de var 14 dager gamle, og jentene til Selkie da de var nesten 6 uker.
De siste månedene har hun sluttet å nafse og har vært mer kjælen. Hun er veldig kontaktsøkende.
Dessverre har adferden hennes med voksne rotter vært høyst variabel. Hun har flere ganger laget småsår på burvenninner. Det har vært kloring og overflatiske bitt - og så går det helt fint igjen i flere måneder.
Ada Lovelace 7 månederAda er en frisk og fin hunnrotte som ikke har hatt antydning til jursvult pr. 20 måneder.
Matmors Rosalind Franklin | Rosalind Franklin 5 uker toppøret, glatthåret black Red eyed devil f. 20.01.2013 Rosalind ble tidlig lett å kjenne igjen, fordi hun var den eneste av ungene med en stor brystflekk. I en periode var den hjerteformet. Hun vant mitt hjerte ved å sitte og slikke på fingrene mine som om hun ville polere dem. For det meste er hun en spretten rotteunge, kontaktsøkende og livlig. 07.04.2013 ble hun lånt ut som selskapsdame til en alenerotte hos Elettevinter. Hun reiste sammen med kullsøsteren Gladys, men har bare selskap av den gamle nå. Rosalind har hatt en luftveisinfeksjon og har litt lyder i perioder. Hun er overvektig, noe som muligens skyldes at burvenninnen får ekstra mat fordi hun taper seg i vekt. Ellers har hun dessverre de samme hudproblemene som Selkie har, men i litt mindre grad. Hun deler bur med Selkie og Rusalka. Hun kom tilbake hit, 13 måneder gammel. Det var tydeligvis en påkjenning for henne, men det gikk likevel fint å introdusere Rosalind for søster, nieser og Sandy, alle voksne. Senere har hun tatt pent imot den voksne niesen Huldra og Selkies jenter (babyer). |
Guiness 9 ukerSommeren 2013 kom Guiness og burkamerater hit for et ca. 5 uker langt sommeropphold. Han taklet overgangen pent og har ikke reagert lite på lukten av fremmede hanner eller hunner. Under ferieoppholdet ble han dessuten introdusert til Rover på da ca. 2 måneder. Han har stor tolmodighet med raringens manglende sosiale antenner. Da burkameraten til Guiness døde fikk Guiness komme hit og bli gjenforent med sitt tidligere "pleibarn" Rover, og bli introdusert for både Eremite, Rover og Nøkken. Guiness var like tolmodig med lille Eremite som han hadde vært med Nøkkens nykker. Han hadde et fint og tydelig kroppsspråk overfor de andre gutta, og introduksjonene gikk over all forventning.
Guiness er en hyggelig fyr som fortsatt har for mye energi til å være virkelig kosete. Til gjengjeld er han ivrig til å stelle og slikke mennesker og synes det er veldig stas å sitte på en skulder. Han er raskt til burdøren og søker oppmerksomhet.
I februar 2013 ble Guiness sendt på besøk til en hunnrotte i håp om å lage slanke og fine rottebabyer. Guiness ble forsøkt i parring mars 2014, men hunnen ville ikke vite av ham. Noen flere sjanser er det ikke blitt. Han hadde en del neselyder da han kom hit. Disse ble verre ved stress, men avtok når han roet seg. I første omgang var det ikke behov for behandling, men så fikk han plutselig forverring: ensidig lungebetennelse. Selv om han ble bra av en langvarig Baytril-kur er jeg redd dette er begynnelsen på slutten for Guiness, som jo er straks 27 måneder i skrivende stund. Eldre rotter med luftveisproblemer får ofte nye lungebetennelser etter kort tid. Jeg har ikke lyst til å la ham gå på konstant antibiotikakur, så for tiden tar jeg hver dag med ham som en gave.