Gjensyn med Robinson (1989) Denne artikkelen ble skrevet av Sheila Sowter for Pro-Rat-a (medlemsbladet til National Fancy Rat Society) i 2009. Hun har vært så vennlig å gi meg tillatelse til å oversette og publisere den på nettsidene mine. Originalen står under de engelske sidene. Jeg har valgt å gjengi sitatet fra Robinson både på engelsk og på norsk for å være sikker på at ingen ting av meningen går tapt. NB! Roan og roaning er med vilje ikke oversatt. Ordet er ikke entydig på engelsk. Det kan bety både skimlet (dvs. hvite hår innimellom fargede) og flekket. Heri ligger også et av problemene med tolkningen av Robinsons artikkel. I ettertid er det umulig å vite når eller om han mente skimlet, flekket eller begge deler.

Det er 20 år siden Robinson (1989) skrev artikkelen hvor han beskrev en ny allele (h^e) som forårsaket hooded white spotting. Siden den gang er det oppdaget flere hooded-alleler. Robinsons artikkel mangler bilder og illustrasjoner men beskrivelsene kan peke i retning av en annen tolkning en den han framsatte.

Robinson mottok avlsdyr, hvite av fenotype, som han avlet videre med. Han skrev at selv om øynene var mørke så de mørk røde ut i sterkt lys. Dessuten, selv om dyrene var hvite kunne noen av dem ha fargede flekker på hodet. Dette høres ut som en beskrivelse av hva vi kaller en Black eyed white. En Black eyed white (BEW) har også ofte forvillede fargeflekker [Matmors kommentar: Sheila kaller BEW med flekker "nesten-BEW" lenger ned] og dypt rubinrøde øyne selv om den stammer fra sortøyede rotter. En samtidig beskrivelse av avl på BEWs av Wildman (1989) angir at de fortsatt ikke gav noe fullstendig ensartet og reproduserbart mønster. Wildman nevner de svært mørke rubinrøde øynene, og også at det ble brukt en "mismarked mink capped" i en av parringene som gav seks rotteunger inkludert tre BEWs hvorav to senere utviklet flekker. Wildman (personlig meddelelse) arbeidet på den tiden sammen med, og utvekslet dyr med samme leverandør som Robinson.

Moderne BEWs antas å være H^Roh^c hvor H^Ro er Robert-genet og h^c genet som gir capped når homozygot (Sowter 2009).

Robinson parret sin hvite variant med homozygous self farget (hvilken farge ble ikke nevnt). Tilsynelatende antok han at de hvite rottene måtte være homozygote på H-locus. Han klassifiserte alle de 29 etterkommerene (linje 1 tabell 1) som en enkel fenotyp men med variabelt uttrykk som han kalte "roan".

The head is usually solid coloured but the body fur is a mixture of white and coloured hairs. The expression is variable [min uthevelse], ranging from individuals with solid coloured dorsums but with roan coloured venters, to individuals with extensive roaning all over the body. A suggestion of a "hooded" pattern may be shown by a lessening of the roaning along the spine. The more extremely roaned animals have completely white stomach fur and there may be some inversion of the solid coloured head by white hairs.

Hodet er vanligvis ensfarget men pelsen på kroppen består av en blanding av hvite og fargede hår. Uttrykket er variabelt [min uthevelse], og spenner fra individer med ensfargede rygger men roanfargede mager, til individer med omfattende roaning over hele kroppen. En antydning til et "hooded"-mønster kan vises som mindre roaning langs ryggraden. De mer ekstremt roanmønstrede dyrene har fullstendig hvit magepels og det kan være noen hvite hår innimellom de sorte på hodet.

Hvis denne hvite varianten var H^Roh^c ville han ha fått HH^Ro Robert (Essex) og Hh^c. Den andre delen av beskrivelsen hans passer med Robert (Essex) (utpreget roaning, mindre langs ryggraden, hvit pels på magen), den første delen (fargede rygger) passer med de uregelmessige Berkshirene man får med Hh^c (Sowter 2009). Disse kan ha mager som er nesten flekkede.

Robinson oppgir resultatene i tabellform. Linje 1 er en hvit variant h^eh^e parret med self, og alle resultatene betegnes som "roan". Linje 2, +h x h^eh^e viser 14 av de 86 avkommet som "hooded". Selvsagt kan ikke disse være hh hooded, men de kunne være hh^c baldies, som er hoodedliknende (Sowter 2009). De 46 roanrottene ville da være HH^Ro og Hh^c og de resterende baldies H^Roh^c og hh^c hvor ryggstripen manglet. Linje 3 viser resultatet av å parre roans, men vi kan ikke vite hvilken type. Det sammen gjelder linje 4 hh^e. Selv om vi ikke kan vite hva som ble brukt, av de resulterende 217 ungene skulle vi forvente at ca. 50 hadde h^eh^e men ikke et eneste hvitt dyr er registrert, og bare 24 hadde hvitt hode med noen fargede flekker. Linje 5 viser resultatene av parringer mellom hvite varianter. Hvis disse hvite var h^eh^e skulle alt avkommet være h^eh^e, BEW eller nesten-BEW. Hvis det var H^Roh^c skulle avkommet bli H^Roh^c og h^ch^c i forholdet 2:1 siden H^RoH^Ro er dødelig. Utvalget er lite (92 rotter) men 38 har betydelig farge på hodet og virker ikke som om de er nesten-BEW.

Jeg har foreslått at Robinson ikke arbeidet med homozygote dyr men med H^Roh^c. Er det mer som taler for dette? Det var ikke før i 1997 at Robert-genet ble karakterisert (Sowter, 1997). En av konsekvensene var en strøm med folk som kom til meg med rotter av ukjent bakgrunn for identifikasjon. Det var åpenbart at genet allerede var vidt utbredt i kjæledyrbestanden. HH^Ro var "Berkshires" med uvanlige farger og dårlig skillelinjer mellom farget og hvitt. H^Roh ble tatt for å være capped og dukker fortsatt opp på utstillinger i capped-klassen. I mange tilfeller er det vanskelig å skille mellom h^ch^c and H^Roh uten å drive testparring. Samme år som Robinson publiserte artikkelen, beskrev NFRS handbook (1989) avl på BEW som brukte og produserte capped (Wildman 1989). I seksjonen om capped skrev Ann Storey (1989) "prøv å ikke avle på rotter med store bliss" (som meget vel kan være baldies) "ettersom dette trekket har en tendens til å forverres svært raskt. Faktisk, to rotter med bare små flekker kan avle et helt kull med rotter som har nesten hvite ansikter ". [min uthevning] Capped rotter som er er homozygote gir bare capped unger når de parres.

Som en oppsummering, Robinsons hvite variant var trolig H^Roh^c, og allelen h^e som homozygot gir BEW eksisterer ikke.

Referanser
Robinson, R. (1989) An extreme allele of hooded spotting in the Norway rat. Genetica 79, 139-141
Sowter, S. (1997) The Robert gene, Pro-Rat-a 99, 10-11
Sowter, S. (2009) The Capped gene, Pro-Rat-a 171, 17-18
Storey, A. (1989) in National Fancy Rat Society Handbook pp. 41-42
Wildman, D. (1989) in National Fancy Rat Society Handbook pp.38-39